Grønn makt

Grønne partier fosser fram. Miljøpartiene i land etter land oppnår historiske valgresultater og har beveget seg fra marginal opprørposisjon på til politisk makt.

 

De siste tjue årene har de grønne sittet i regjering i 17 europeiske land. Vi står kanskje foran et grønt, partipolitisk paradigmeskifte tror eksperter.

En mann dukker opp i høstregnet utenfor partikontoret til Miljöpartiet de Gröna (MP) i bydelen Södermalm i Stockholm. Jeg befinner meg i episenteret for den svenske urbane miljøbevegelsen. Søder som området kalles i dagligtale med sine nesten hundretusen innbyggere er en av valgkretsene hvor de svenske grønne fikk den største lokale oppslutning under Riksdagsvalget 19. september i år med 18,9 prosent av stemmene.

Jakten på det grønne Europa

Løsningen på den globale klimakrisen står og faller med utviklingen i byene, hevder klimaforskere.Mer enn 80 prosent av de menneskeskapte CO2-utslippene kommer fra bysamfunn. Klarer vi å snu utviklingen?

Sommeren 2011 besøkte jeg noen av Europas prisbelønnede miljøbyer. Kanskje ikke de du forventer. Jeg  jaktet på kontinentets mest profilerte miljøbyer – flere har fått EU-kommisjonens høytidelige stempel «European Green Capital of the Year». Men hvor grønne er de egentlig?

Miljøbyene

Først ute var Stockholm i 2010.  2011 var det Hamburg, den gamle brune elvedronningen som kunne smykke seg med tittelen. Den nordtyske havnebyen er i ferd med å gjennomgå et omfattende fargeskifte fra industribrunt til grønt. På de store havneområdene nærmest bykjernen er det i ferd med å vokse fram en ny bydel.  

Hafencity regnes for øyeblikket som det største og mest ambisiøse grønne byutviklingsprosjektet i Europa.

En datter av Afrika

Hun bruker omkring fem sekunder på å avlive myten om undertrykte og stakkarslige afrikanere. Janet Kasambala, styreleder Framtiden i våre henders nesten nystarterde søsterorganisasjon i Malawi er på Norgesbesøk.   

JANET KASAMBALA, styreleder for Framtiden i våre hender, Malawi. (foto: ARNE STORRØNNINGEN)

I den romslige kjelleretasjen til Tønsberg og Nøtterøy fylkesbibliotek har Framtiden i våre henders lokallag i vestfoldbyen rigget til informasjonsmøte. På et bord bak i rommet står frukt , små knaskegulerøtter, te og en hjemmebakt sjokoladekake. Etter hvert har et trettitalls personer tatt plass i rommet. 

 Kveldens gjest er Janet Kasambala (24), styreleder for Framtiden i våre henders nesten nystartede søsterorganisasjon i Malawi.

Før møtet begynte fotograferte jeg henne på den åpne torgplassen utenfor bibliotekbygningen. Den afrikanske organisasjonslederen poserer avslappet og fotovant. Hun er lett å fotografere og inntar nesten umiddelbart og uten å bli veiledet, en positur som avspeiler selvtillit og styrke.

Norge i elbiltoppen

Med mer enn 3000 elbiler på norske veier andre kvartal 2010 ligger Norge helt i verdenstoppen målt per innbygger, viser nye tall fra Opplysningrådet for Veitrafikken (OFV).

el på tanken, framtiden på veiene?

Bare fyrstedømmet Monaco slår oss om vi fordeler antallet kjøretøyer på antallet innbyggere i landet.

Flere elbiler enn USA

Ikke nok med det. Også om vi måler etter det faktiske antallet oppladbare biler som ruller på veiene ser det ut som om Norge ligger på andre plass bare slått av USA. oppgir Ole Henrik Hannisdahl prosjektleder for Grønn Bil, et prosjekt i regi av Energi Norge, interesseorganisasjonen til norske energibedrifter tilsluttet NHO.

Fornybart for nordmenn

Det norske klimabarometeret 1/10 viser at nordmenn ønsker sterkt fokus på utvikling av fornybar energi, som vind, sol og bølgekraft.

Bare 11 prosent ønsker at utvikling av teknologi for karbonfangst- og lagring skal prioriteres.

Dette bør være et klart signal til regjeringen om at satsing på fornybar energi har stor støtte i befolkningen.

Vindkraft til havs er det som kommer høyest når folk blir bedt om å rangere områder de mener det bør forskes på. 38 prosent mener vindkraft til havs er det viktigste å utvikle. 

Den nye måten å spise på

Er du interessert i økologisk mat og på besøk i London  og har noen ettermiddag – eller kveldstimer til disposisjon, er det en god ide  å besøke Acorn House, en av den britiske hovedstadens nye ultra-grønne restauranter.

I Swinton Road, i kort spaseravstand fra Kings Cross og St. Pancras jernbanestasjon –  omkranset av tradisjonelle hurtigmatrestauranter – ligger Acorn House – restauranten – som har blitt omtalt som et av symbolene på  økologisk og bærekraftig innovasjon i den internasjonale restaurantbransjen.

Bærekraftig nyskapning

”Det viktigste spisestedet som er åpnet i  London de siste to-hundre årene”, skrev den profilerte britiske matskribenten Giles Coren fra prestisjeavisen The Times etter å ha besøkt den beskjedne bakgaterestauranten i forbindelse med  åpningen for to år tilbake.

En ny klimabevegelse?

Er en ny internasjonal klimabevegelse underveis – med et betydelig bredere nedslagsfelt enn den tradisjonelle miljøbevegelsen?

I de siste timene av klimatoppmøtet i København befant jeg meg i en hotell-lobby i nærheten av Kastrup flyplass. Stemningen var uvirkelige og nesten surrealistisk.

På store flatskjermer kunne vi følge den kaotiske innspurten av møtet som var i ferd med å bryte sammen, og på utsiden – i den grå desemberskumringen – hørtes konstant lyden av helikopter og sirene fra politi- og følgebiler på vei med statssjefer og ministre som allerede hadde brutt opp og som var på vei hjem.