En datter av Afrika

Hun bruker omkring fem sekunder på å avlive myten om undertrykte og stakkarslige afrikanere. Janet Kasambala, styreleder Framtiden i våre henders nesten nystarterde søsterorganisasjon i Malawi er på Norgesbesøk.   

JANET KASAMBALA, styreleder for Framtiden i våre hender, Malawi. (foto: ARNE STORRØNNINGEN)

I den romslige kjelleretasjen til Tønsberg og Nøtterøy fylkesbibliotek har Framtiden i våre henders lokallag i vestfoldbyen rigget til informasjonsmøte. På et bord bak i rommet står frukt , små knaskegulerøtter, te og en hjemmebakt sjokoladekake. Etter hvert har et trettitalls personer tatt plass i rommet. 

 Kveldens gjest er Janet Kasambala (24), styreleder for Framtiden i våre henders nesten nystartede søsterorganisasjon i Malawi.

Før møtet begynte fotograferte jeg henne på den åpne torgplassen utenfor bibliotekbygningen. Den afrikanske organisasjonslederen poserer avslappet og fotovant. Hun er lett å fotografere og inntar nesten umiddelbart og uten å bli veiledet, en positur som avspeiler selvtillit og styrke.

Norge i elbiltoppen

Med mer enn 3000 elbiler på norske veier andre kvartal 2010 ligger Norge helt i verdenstoppen målt per innbygger, viser nye tall fra Opplysningrådet for Veitrafikken (OFV).

el på tanken, framtiden på veiene?

Bare fyrstedømmet Monaco slår oss om vi fordeler antallet kjøretøyer på antallet innbyggere i landet.

Flere elbiler enn USA

Ikke nok med det. Også om vi måler etter det faktiske antallet oppladbare biler som ruller på veiene ser det ut som om Norge ligger på andre plass bare slått av USA. oppgir Ole Henrik Hannisdahl prosjektleder for Grønn Bil, et prosjekt i regi av Energi Norge, interesseorganisasjonen til norske energibedrifter tilsluttet NHO.

Fornybart for nordmenn

Det norske klimabarometeret 1/10 viser at nordmenn ønsker sterkt fokus på utvikling av fornybar energi, som vind, sol og bølgekraft.

Bare 11 prosent ønsker at utvikling av teknologi for karbonfangst- og lagring skal prioriteres.

Dette bør være et klart signal til regjeringen om at satsing på fornybar energi har stor støtte i befolkningen.

Vindkraft til havs er det som kommer høyest når folk blir bedt om å rangere områder de mener det bør forskes på. 38 prosent mener vindkraft til havs er det viktigste å utvikle. 

Den nye måten å spise på

Er du interessert i økologisk mat og på besøk i London  og har noen ettermiddag – eller kveldstimer til disposisjon, er det en god ide  å besøke Acorn House, en av den britiske hovedstadens nye ultra-grønne restauranter.

I Swinton Road, i kort spaseravstand fra Kings Cross og St. Pancras jernbanestasjon –  omkranset av tradisjonelle hurtigmatrestauranter – ligger Acorn House – restauranten – som har blitt omtalt som et av symbolene på  økologisk og bærekraftig innovasjon i den internasjonale restaurantbransjen.

Bærekraftig nyskapning

”Det viktigste spisestedet som er åpnet i  London de siste to-hundre årene”, skrev den profilerte britiske matskribenten Giles Coren fra prestisjeavisen The Times etter å ha besøkt den beskjedne bakgaterestauranten i forbindelse med  åpningen for to år tilbake.

En ny klimabevegelse?

Er en ny internasjonal klimabevegelse underveis – med et betydelig bredere nedslagsfelt enn den tradisjonelle miljøbevegelsen?

I de siste timene av klimatoppmøtet i København befant jeg meg i en hotell-lobby i nærheten av Kastrup flyplass. Stemningen var uvirkelige og nesten surrealistisk.

På store flatskjermer kunne vi følge den kaotiske innspurten av møtet som var i ferd med å bryte sammen, og på utsiden – i den grå desemberskumringen – hørtes konstant lyden av helikopter og sirene fra politi- og følgebiler på vei med statssjefer og ministre som allerede hadde brutt opp og som var på vei hjem.

“Det er sent på jorden”

-  Hvorfor klarer europeiske politikere å lansere omfattende tiltak med nesten øyeblikkelig virkning for å redde Eus valuta fra mulig sammenbrudd, mes de opptrer derimot nølende og paralysert  i møte med den langt mer alvorlige klimakrisen?

Spørsmålet reiser seg igjen med full styrke i kjølvannet av  håndtering av den greske økonomiske krisen. Sist vi gang så en tilsvarende handlekraft, da på et internasjonalt plan, var i tilknytning til finanskrisen som rullet over verden etter at den amerikanske storbanken Lehman & Brothers falt sammen som et korthus i september for snart to år siden.

Det store landrøveriet

Ikke siden kolonitiden har så store arealer afrikansk jord skiftet eiere. Rike nasjoner og internsjonale selskaper er på tokt for å sikre seg tilgang til matjord og råvarer.

Den nye bølgen av jordovertakelse er ikke uten grunn karaktersisert som “nykolonialisme. Det er enorme landområder som forsvinner ut av afrikanske hender.

 I en artikkel i den britiske kvalitetsavisen The Guardian anslås det at det dreier seg om arealer tilsvarende to ganger de britiske øyer i størrelse.

Den nye milliardindustrien

Selv om gammel teknologi og fossil energi fortsatt er tungt dominerende suser de nye rene energiformene og den grønne teknologien fram så det suser.

En grundig studie i regi av FN viser at verdensmarkedet for grønn teknologi er firedoblet fra 35 milliarder dollar til 148 milliarder dollar i perioden fra 2004 til 2007. En prognose viser at den globale omsetningen vil ligge på 500 millarder dollar årlig i 2020.

klimapresidenten vi aldri fikk?

Det kan virke smålig å kritisere president Obama for at han bare nevnte ordet global oppvarming en gang i sin nesten en time- og tjue minutter lange årlige tale til kongressen og det amerikanske folket onsdag kveld. 27. januar 2010.

STATE OF THE UNION er en av årets viktigste taler for en amerikansk president.  Onsdagens tale var Obamas første beretning om rikets tilstand til sine landsmenn.

Naturligvis var den retorisk stilsikker og framført med en eleganse som har kjennetegnet alle Obamas store taler. Naturligvis var den patriotisk, og i henhold til gammel tradisjon applauderte publikum stående gjentatte ganger – og fortrinnsvis hver gang presidenten understreket amerikansk storhet, og ledende rolle på kloden.

De nye klimagigantene

Vi står ved inngangen til en geopolitisk styrkeforflytning som folk i den gamle vestlige maktsfæren knapt har fått med seg.

SØNDAG 24. JANUAR 2010 samlet miljøvernministrene  fra  fire av verdens aller største utviklingsland seg til et sju timer langt klimamøte i den indiske hovedstaden New Dehli. Bak lukkede dører diskuterte gigantnasjonene KINA, INDIA, BRASIL OG SØR-AFRIKA veien videre mot det neste klimatoppmøtet, cop16, som arrangeres i Mexico City desember 2010.

Møtet i Indias hovedstad søndag er bare et av mange signaler om en verden i dyp endring. Makt forskyves og nye nasjoner med store ambisjoner om innflytelse har trådt inn på den globale arenaen.  Vi står ved inngangen til en geopolitisk styrkeforflytning som folk i den gamle vestlige maktsfæren knapt har fått med seg.