Duften av trykksverte tidlig om morgenen

Velkommen til Astorsblog.

Astor er i denne sammenheng en forkortelse for Arne Storrønningen. Signaturen har fulgt meg siden min første journalisttid tidlig på sytti-tallet. De siste 8 årene har jeg vært redaktør for Framtiden i våre henders tidsskrift Folkevett, som i dag er Norges største miljømagasin med omkring 35.000 lesere.

På Astorsblog skal skrive om temaer knyttet til det jeg jobber med, men også andre saker jeg er opptatt av utenfor mitt profesjonelle liv.  Se også bakgrunnsartikkel “duften av trykksverte tidlig om morgenen”

Takk for at du stakk innom , god lesning!

Bilbransjens grønne bløff

En servicearbeider som kontinuerlig børster og en Lexus, tar seg en kort pause. Lexus hybrid kjøres forøvrig av Kong Harald og flere andre monarker og statsledere verden rundt.

Trodde du at den internasjonale bilindustrien er i ferd med å bli grønn? På de store bilutstillingene verden over er det fortsatt bensin- og dieselkjøretøyene som er helt dominerende.

Insektsommer

Sommerfuglene går tilbake over hele verden. Bekymrer det oss? Mer enn tusen arter trues av mangel på barskogvern i vårt eget land.

Etter 1960 har det gått nedover med artsmangfoldet i Norge, skrev Framtiden i våre henders talsmann Steinar Lem (1951-2009) i sin bok ”Det lille livet” fra 2005, om artsmangfold og kampen mot utryddelse av små og store arter.Mange av de store pattedyrene som er truet kjenner vi kanskje. Men hva med alle de ukjente, små og unnselige delene av den biologiske veven.

Om hundretusen år er ikke alt glemt

Finland bygger verdens største atomreaktor. – Den finske miljøbevegelsen med Greenpeace i spissen hevder anleggvirksomheten er preget av graverende brudd på sikkerhetsbestemmelsene og dårlig sikkerhetskultur.

Finske miljøaktivister krever nå stans i den ekspansive finske kjernekraftpolitikken. – Finland lar en historisk sjanse til å utvikle ren energi løpe fra seg, sier Harri Matti, kampanjekoordinator ved kontoret til Greenpeace i Helsinki. Kjernekraft er en gammeldags form for energi som dessverre har fått en renessanse i mange land, mener den finske kjernekraftmotstanderen.

Tatt av havet

Det er Maldivene og øyene i den varme delen av Stillehavet nordmenn flest tenker på når de blir bedt om oppgi sitt drømmedestinasjon.

Landskapet om omgivelsene på reisemålene gir nordmenn sterke paradisassosiasjoner, viser reiselivsundersøkelser.

Men paradiset er truet. Maldivene vil enda i noen år være et populært reisemål for turister på jakt etter det perfekte feriemålet. Men gradvis vil det pannekakeflate øysamfunnet blir slukt av av havvannet.

De små øystatene omkring på kloden er sårbare for klimaendringer og det stigende havvannet. Det er her virkningene av den globale oppvarmingen først vil bli synlige. Men hvordan opplever øyboerne selv sin egen situasjon?

En unik stemme er borte

Steinar Lem, mangeårig talsmann for Framtiden i våre hender og en av Norges mest markerte stemmer i den offentlige miljødebatten er borte. Norsk miljøbevegelse har tapt unik stemme med en uvanlig evne til å bli hørt.

Steinar Lem døde 28. april 2009,  57 år gammel. En agressiv kreftsykdom tok livet av mannen som mer enn mange andre har preget den norske miljødebatten de siste tjuefem årene. Jeg hadde gleden – og privilegiet – av å jobbe sammen med Steinar Lem i staben i Folkevett fra 2001 til 2009. Han var en briljant skribent og ordets mester. Bladet, organisasjonen og Norge har tapt en unik stemme med en unik gjennomslagskraft. Jeg tenker med glede tilbake på mange reportasjereiser sammen med Steinar, på alle de lærerike og spennende samtalene og diskusjonene. Hans engasjement og meninger var brennende -alltid ekte. Steinar er dypt savnet. En gigant er borte, men fotefarene er tydelige og vil forbl i landskapet gjennom lange tider. Varme tanker til Steinars familie og nærmeste, til kona Gunn Hild og tvillingjentene Erle og Tina på seks år – som han forgudet og elsket så mye.(foto: Lillian Jonassen)

Shanghai-ekspressen

Om få år kan den mer enn 1300 kilometer lange reisen fra Beijing til Shanghai gjøres unna på 5 timer med moderne høyhastighetstog.

Inntil videre må de reisende belage seg på nesten 13 timer ombord i toget fra den kinesiske hovedstadenn til megabyen ved kysten. For de fleste turister som besøker landet er 13 timer ombord i et kinesisk tog neppe noe problem.

En togreise i midtens rike er en opplevelse i seg selv, og bør høre med som et obligatorisk innslag i et besøk i Kina.

Her er min beretning fra en reise med nattekspressen fra Beijing til Shanghai. Den har blant annet stått på trykk i tidsskriftet Folkevett i 2007:

Dragehodet

Shanghai er under kontinuerlig utvikling. I tilknytning til verdensutstillingen som avholdes i den kinesiske storbyen i 2010 gjennomgår sentrale deler av byen en kraftig ansiktsløftning.(foto:Arne Storrønningen)

Shanghai er dragehodet. Men gigantbyen ved munningen av den skittengrå Yangtze-elva betaler en høy pris for sin posisjon som en av klodens hurtigst voksende metropoler.

Shanghai nærmer seg. Skogen av skyskrapere og heisekraner tetner til etter hvert som bussen ruller langsomt inn mot den indre bykjernen. I flere timer har vi reist gjennom et landskap av ny bebyggelse og nesten ferdige motorveisystemer. Selve hovedbyen flyter mer eller mindre sammen med stadig flere nye forsteder og selvstendige byområder. Inkludert sine innenlandske arbeidsimmigranter er Shanghai trolig klodens mest befolkningsrike bysamfunn. Rundt 17 millioner mennesker bor her.

Hva kan vi lære av Kinas gamle mestere?

Kinesisk munk utenfor et tempel i en av de historiske vannbyene utenfor Shanghai. (foto:Arne Storrønningen).

Tanken om balanse og harmoni mellom natur og mennesker står sentralt i klassisk kinesisk tenkning.  Hva kan vi lære av de gamle kinesiske mesterne ?

Den kinesiske balansen

Harmoni i "den ydmyke embetsmannens hage" i vakre Suzhou, en klassisk kinesisk kanalby verdenskjent for sine hager. (foto:Arne Storrønningen)

Kinesiske miljøverne  mener landets klassiske kultur med vekt på balanse og harmoni kan hjelpe landet i utviklingen mot en mer bærekraftig og økologisk samfunnsutvikling.

– Jeg er imot den vestlige forbrukermentaliteten fordi den i praksis avviser ideen om harmoni og balanse mellom mennesker og natur, fortalte Liao Xiaoyi, grunnleggeren av miljøorganisasjonen Beijing Global Village da jeg første gangen møtte henne i Beijing høsten 2001. Også i mange andre sammenhenger senere har hun understreket at kinesisk filosofi rommer viktige verdier og tenkning som kan gi retning i landets samfunnsutvikling. Hun er ikke alene om å hente fram gammel kinesisk tenkning i debatten om gigantnasjonens vei videre.

Kina kan bli en utviklingsmodell

På bildet en bestefar med barnebarnet sitt på Folkeplassen i Shanghai. (foto:Arne Storrønningen)

Dersom Kina velger en kurs med grønne reformer og en stadig mer bærekraftig samfunnsutvikling kan landet oppnå å bli en internasjonal modell for miljø- og utvikling, tror FN-eksperter.

Det er ingen hemmelighet at selv om Kina gjør store og kontinuerlige miljøframskritt så er problemene som skal løses til gjengjeld enorme.Forurensede elver og drikkevann, sur nedbør, tett smog, elendig luftkvalitet, alarmerende ørkenspredning, knapphet på energi og synkende vannspeil utgjør alt sammen essensen i Kinas tikkende miljøbombe.