Flukten fra naturen
Verden har fått en ny type flykninger. De flykter ikke fra krig, fattigdom eller politiske konflikter, men fra et klima som er i ferd med å slå seg vrangt – eller fra leveområder hvor tilgangen på rent vann, dyrkingsjord og frisk luft til å puste i har blitt så begrenset at det ikke lenger er forenlig med menneskelig bosetting.
I følge Røde Kors er det allerede flere mennesker som flykter på grunn av miljøkatastrofer enn som følge av krigshandlinger og væpnede konflikter. FN anslår at det innen 2010 vil finnes minst 50 millioner miljø- og klimaflyktninger på kloden.
FNs anslag er forsiktig. Under Verdens vannuke (World Water Week) i Stockholm i august 2006 uttrykte mange av forskerne som deltok,dyp bekymring for hvordan en akselrerende vannmangel vil presse fram nye strømmer av flyktninger.
I verste fall kan situasjonen skape masseflukt og sosial uro i områdene som må motta de nye flyktningene. Stadig flere desperate afrikanske flyktninger ankommet Kanariøyene. Antallet flyktninger er nærheten av grensen for hva de kanariske lokalsamfunnene kan absorbere, har lokale kanariske politikere advart.
.
Kinesiske myndigheter er dypt bekymret for situasjonen i eget land. Ifølge opplysninger fra det statlige miljøtilsynet kan interne miljøflyktninger bli et gigantproblem for verdens mest folkerike nasjon. Talsperson og nestleder for det kinesiske miljøtilsynet, Pan Yue, opplyser at myndighetene i landet har beregnet at omkring 185 millioner kinesere bor i områder hvor skadene på vann, luft og jord er så store at folk snart ikke kan bo der lenger. I nye byer og distrikter som er under utvikling er det langt fra plass til alle disse. – Vi kan trolig absorbere rundt 50 millioner – mens over 135 millioner risikerer å havne i en situasjon som innenlandske miljøflyktninger, advarer Kinas miljøtilsyn.
Det kan nevnes flere eksempler. I folkerike land som India og Mexico er vannspeilet i ferd med å synke dramatisk og skape en ny intern flyktningebefolkning.
På kort sikt er det nødvendig å sikre disse menneskene fullverdig status som flyktninger og optimalt gode løsninger. Men det viktigste og helt nødvendige er å gjøre noe med fattigdommen og miljøproblemene som er den bakenforliggende årsaken til den nye
flyktningestrømmen. Som et ledd i dette er det nødvendig å slå sammen en rekke tidligere separate innsatsområder som egentlig hører sammen. Kampen mot fattigdom og kampen for vern av naturressurser, biologisk mangfold, vann og dyrkingsjord må løpe parallelt og knyttes tettere til hverandre i en felles politikkutforming.
