Good morning China!
Den kinesiske muren fotografert ved Badaling, utenfor Beijing. (foto: Arne Storrønningen)
Kina har blitt dannelsesreisen til den moderne nordmann. Akkurat som amerikanerne vil til Euorpa og slik den kulturelle eliten i Norge for 100 år siden ville oppleve Paris – har midtens rike blitt en ny hot spot for norske og nordiske turister.
Flyplassen i Helsinki: På vei om bord i flyet til Beijing napper jeg med meg et par nyhetstidsskrifter og noen internasjonale aviser. Et av tidsskriftene er i helhet viet utviklingen i Kina. I de andre avisene og bladene finner jeg i tillegg til sammen 8 små og store artikler med fokus på verdens mest folkerike nasjon.
-Kinas oppsiktsvekkende vekst og utvikling er en av megahistoriene i vår tid, hevder økonomitidskriftet Fortune på lederplass. Et land med en befolkningsmengde fire ganger større enn USA er på full fart inn i verdensøkonomien.Det kan være vanskelig å forstå rekkevidden.
-Kina moderniseres hurtigere enn noe annet stort land i historien. Vi makter bare å gi frosne øyeblikksbilder av et samfunn i nærmest kontinuerlig forandring, påpeker redaktør Rik Kirkland i det internasjonale forretningsmagasinet Fortune.
Det er lett å kjenne seg igjen i beskrivelsen. Da jeg møtte med den tidligere kinesiske radiojournalisten Xue Xinran i Oslo i forbindelse med den lanseringen av boken hennes om kinesiske kvinner, innrømmet hun det samme: Samfunnsutviklingen i hjemlandet hennes gikk så hurtig og var så sammensatt at hun ofte hadde vanskelighet med å begripe hva som virkelig gikk for seg. Det til tross for at hun for inntil 8 år siden var en etablert stjernereporter i hjemlandet og seinere i jobben som gjesteprofessor ved London School of African and Oriental Studies, også har hatt god anledning til å følge utviklingen i Kina.
Kabinpersonalet smiler profesjonelt og rutinemessig idet vi går om bord i Finnair maskinen. Den kulturelle avstanden til midtens rike skrumper inn. Verden kommer i økt grad til Kina. Og motsatt. Hvert år besøker over 80 millioner turister landet. Kina er verdens fjerde mest besøkte reisemål. Om 15 år tror verdens turist-organisasjon at landet vil utkonkurrere Frankrike, USA og Spania som de mest besøkte turistdestinasjonene og tiltrekke seg flere turister enn noe annet land i verden.
Kanskje har ikke noen reise til Kina har vært så viktig som da president Richard Nixon i 1972 brøt igjennom ismuren og innledet en forsoningsprossess mellom de gamle rivalene. Da Air Force One slo landingshjulene i asfalten på rullebanen til Beijing internasjonale flyplass 21. februar 1972 representerte det sett i ettertid begynnelsen på et epokeskifte i moderne historie. – Far holdt hånden utstrakt til hilsen enda før han rakk å sette føttene på kinesisk jord, fortalte presidentdatteren Julie Nixon Eisenhower i et intervju med CNNs Larry King.
Bevisst eller ubevisst, men amerikanerne var klar over den ydmykende episoden fra den historiske Geneve-konferansen drøye tjue år tidligere, da utenriksminister John Foster Dulles i 1954 nektet å håndhilse på Kinas startsminister Zhou Enlai. Krenkelsen satt dypt i det kinesiske lederskapet. I de stenografiske notatene fra samtalene under besøket som nylig er frigitt for offentligheten går det fram at den kinesiske statsministeren selv bragte det vanskelige temaet på bane.
I dag står politiske og økonomiske ledere nærmest i kø for å gjøre sine hoser grønne i Kina og i kraft av sin økonomiske tyngde anses kinesiske topp-politikere for svært viktige gjester når de i stadig økende grad besøker andre land. Da Kinas president Hu Jintao besøkte Frankrike kort tid etter at han ble innsattt i presidentvervet ble Eiffeltårnet kledd med røde lykter til ære for gjestene og flere hundre dansere beveget seg langs paradegaten Champ Elysees i en klassisk kinesisk drage- og trommedans.
-Den vestlige verden lider av en slags Kinafeber, hevdet en annen kommentator i et stort nyhetsmagasin forleden. I lang tid har landet hatt en magnetisk tiltrekningskraft på utenlandsk kapital. Politikere og pengemennesker valfarter til landet, lokket av mulighetene til å sikre seg en del av den store bløtekaken. Omkring hundre norske bedrifter er representert i Kina. Det er et lavt antall i forhold til de store europeiske industrinasjonene og i forhold til våre nordiske naboer. Sverige er på plass med over 300 selskaper. Inkludert tunge aktører som Volvo og Sony-Ericsson. Men vi kommer stadig sterkere og de som har greie på slikt spår at vi bare har sett begynnelsen på det norske næringslivets Kina-interesse.
Jeg har selskap i setene ved siden av meg. Tre norske forretningsmenn skal til Kina. Mens lysene om bord dempes og de fleste forsøker å få seg noen timers søvn, er gutta på tur i full vigør. Flyvertinnen har full jobb med å sikre forsyninger av whisky og rom. Mannen nærmest meg ser ut til å ha en slags lederrolle i trioen av nattlig munterhet. Jeg blir i all velvillighet servert en forelesningsrekke om Kinas økonomi, ny miljøteknologi, risbrennevin, og forhandlingsteknikker i øst-Asia.
Flyet passerer snart Mongolia og Ulan Bator under oss. Min selvutnevnte nattlige foreleser sparer seg ikke. Jeg får en brosjyre. Og et flyveblad med produktinformasjon. E-post-adressen er gammel, den nye skrevet over med sort tusjpenn. Men brosjyreteksten er på engelsk. Det er viktig i utlandet, får jeg vite. Nok om det. Han har vært sjømann også, og er reisevant. Tid for de selvopplevde historiene. Hiv og hoi! Min sidemann veiver med armen for å understreke et saftig poeng og sender et glass rom i fanget mitt. Sorry kompis. Slapp av. Det er klar rom, ikke brun, den brune setter merker på klærne når man søler, ikke den klare. Den lukter ikke noe særlig heller forteller min nye venn med tydelig erfaring fra området. Forresten. Husk brosjyren. Ga jeg deg visittkortet mitt? Du vet man gir det med to hender i Kina. Det er viktig… Nie Hau sier man til god dag.
Vi nærmer oss tid for nedstigning. Jeg har glitt inn i en tilstand av halvveis søvn og dvale. Langt borte i et hav av bomull høres den jevne flyduren og stemmen til min nye venn i sidesetet. Uten å legge særlig vekt på om hans enmannspublikum henger med eller ikke har han gitt seg i kast med et nytt emne.
Kattemykt lander flight AY 051 En utålmodig kø av morgentrøtte passasjerer beveger seg langsomt mot utgangen. Good Morning Vietnam,! Good morning China! skråler min venn nattforeleseren og gjør er velmenende forsøk på å etterligne stemmen til skuespilleren Robin Williams. I høyre hånda holder han et plastkrus med rom, klar ikke brun, som svelges ned før han tar med seg håndbagasjen og begir seg i retning dagens første møte. Ga jeg deg visitkortet mitt, forresten? spør han og sender fra seg en dårlig kamuflert stål-ånde av alkohol og munnspray. Bare ring hvis du trenger informasjon, føyer han til.
Utenfor terminalbygningen slår den litt stikkende Beijing-luften i mot nyankomne turister og næringslivsfolk. Det er tidlig morgen og tett med folk. Et papirstykke blåser i vinden utenfor Beijing internasjonale flyplass. Det er brosjyren til Kjell i ensomt selskap med et halv istykkerrevet kinesisk avis og en Colaboks. Good Morning China!
(Bearbeidet, opprinnelig versjon trykt i Folkevett nr. 5/2007)
