ASTORS BLOGG

Fyller du diesel på en av Statoils norske bensinstasjsoner kommer noen av råvarene kanskje fra Litauens gyllengule rapsåkre. Dieselblandingen B5 består av 95 prosent fossil olje og resten biodiesel laget av raps. Grønn olje kan bli en ny eksportvare for det baltiske landet og ny inntektskilde for landets bønder.

For mindre enn tjue år siden var de kollektivbønder i det sovjetiske landbruket. I dag dyrker de raps for StatoilHydro og andre oljeselskaper tilhører den raskt voksende gruppen av klodens nye dieselbønder.

Jeg har spurt StatoilHydro om å få møte bøndene som leverer råvarer til selskapets nye biodieselfabrikk ved kystbyen Klaipeda i Litauen. For omkring halvannet år siden ble den norske petroleumsgiganten medeier i et baltisk selskap som skal forsyne det nordeuropeiske markedet med grønn olje. Det litauiske selskapet som har majoritetseierskapet i biodieselfabrikken heter Linas Agro og har mer enn tusen lokale bønder og landbruksselskaper i ryggen.

Det tette samarbeidet mellom landbruksselskapet i Litauen og den norske oljekjempen er en liten bit av en stor historie: I USA, Europa og i viktige land i Asia og Sør-Amerika omstiller bønder seg fra matproduksjon til drivstoffproduksjon. De nye dieselbøndene har ikke bare jord på hendene. De har olje på nevene også. Glinsende og lønnsom bio-olje. Les resten av dette innlegget »

I løpet av neste år må Lituaen innfri sitt løfte til EU og  finne en løsning på sin historiske avhengighet av kjernekraft produsert med omstridt sovjetisk teknologi. Det er lettere sagt enn gjort.

Det var da politikerne i Litauen forhandlet om medlemskap i EU at politikerne i Brussel fant ut at de ville benytte anledningen til å presse den tidligere sovjetrepublikken til å kvitte seg med sitt gamle og kontroversielle kjernekraftverk Ignalina innen 2009. Kraftverket nesten 80 prosent av landets energiproduksjon og det finnes ingen enkle løsninger i sikte.  Litauen regnes i dag blant de mest kjernekraftavhengige nasjonene i verden.

Paradoksalt kan nye klimahensyn og frykten for avhengighet av russisk gass forlenge levetiden til det som regnes blant verdens farligste kjernekraftverk. Les resten av dette innlegget »

Velkommen til Astorsblog.

Astor er i denne sammenheng en forkortelse for Arne Storrønningen. Signaturen har fulgt meg siden min første journalisttid tidlig på sytti-tallet. De siste 8 årene har jeg vært redaktør for Framtiden i våre henders tidsskrift Folkevett, som i dag er Norges største miljømagasin med omkring 35.000 lesere.

På Astorsblog skal skrive om temaer knyttet til det jeg jobber med, men også andre saker jeg er opptatt av utenfor mitt profesjonelle liv.  Se også bakgrunnsartikkel “duften av trykksverte tidlig om morgenen”

Takk for at du stakk innom , god lesning!

David Korten ble internasjonalt kjent etter bestselgeren "When the corporations rules the World", (foto:Arne Storrønningen, mai 2007)

 

Mannen som møtte meg på den forblåste fergekaia på øya ytterst ute mot Stillehavet har blitt en av de viktigste premissleverandørene i den internasjonale antiglobaliseringsbevegelsen. Bli med til David Kortens Ecotopia.

Reis så langt vest du kommer på det amerikanske kontinentet. Kryss over det flere tusen meter dype Puget-sundet og stig i land på lille Bainbrigde Island. Du er i hjertet av det liberale USA.

Du merker det allerede på fergen over fra Seattle. Folkene er annerledes. En bestefar med grått skjegg i brunrutet kanada-skjorte leser fra en eventyrbok med barnebarnet på fanget. En mann tasser rundt i slitte Birkenstocks og med en gitar hengende i en stropp over skuldren. I et ensomt hjørne sitter en dame i 60-årene med lange, sølvgrå Heidi-fletter og rødt pannebånd og leser i en bok. På 70- og 80-tallet var Bainbrigde poetenes øy. Fortsatt er den et progressivt annerledsland hvor zen-buddistiske studiesirkler kanskje er like utbredt som syklubber i en vestlandsbygd. Mange av de tjuetretusen innbyggerne jobber i kreative yrker, de aller fleste stemmer på det Demokratiske partiet. Les resten av dette innlegget »

Vedlikeholdsarbeider i sving utenfor Norsk Hydros fabrikk i Suzhou.

Kan dempet økonomisk vekst forsterke den sosiale uroen i Kina?

Siden tidlig på nittitallet har antallet lokale urohendelser økt kraftig i landet. Stigende arbeidsledighet og mindre penger i lommebøkene bekymrer regjeringen og ledelsen i verdens mest folkerike nasjon. En finanskrise og stagnert økonomisk vekst er kanskje det siste den kinesiske ledelsen har ønsket seg. Les resten av dette innlegget »

Byste av Rachel Carson, fotografert på Rachel Carson-senteret i Springdale, PA, USA.

De fleste kjenner Rachel Carson og boka, ”Den tause våren”, men da hun publiserte kampskriftet som rystet 60-tallets USA, var hun allerede en prisbelønnet og landskjent forfatter og naturskribent. Carsons øvrige, og i dag nesten ukjente skrivekunst, er vel verdt et bekjentskap, for ikke å si vennskap.

Tatt i betraktning den enorme betydningen Rachel Carson har hatt for den moderne miljøbevegelsen er hun lite kjent, tror Fiona Fisher ved Carson-senteret i Springdale utenfor Pittsburgh. Den britiske Carson-eksperten flyttet til USA for mer enn tjue år siden, og har jobbet med Carson-inspirert miljøarbeid mesteparten av sitt yrkesaktive liv. Jeg møtte Fisher under researchbesøk ved Carson-senteret i Springdale i mai 2007, rett før hundreårsmarkeringen for den amerikanske miljøpionerens fødsel. Les resten av dette innlegget »

Det japanske togpasset er et unikt tilbud til turister som ønsker å reise rundt i Japan.

Det finnes både i regionale varianter og en all-japansk utgave som gir tilgang til et bredt utvalg av tog og bussruter. Noen få ferger kan også brukes.

Å kjøpe enkeltbilletter på japanske tog er kostbart. Det skal med andre ord ikke mye reisevirksomhet til før det lønner seg å investere i togpasset. Les resten av dette innlegget »

Pensjonist-ektepar nyter te i skyggen av de gamle piltrærne i Chengdus Folkepark

I Chengdus gamle folkepark – i skyggen av de eldgamle løvtrærne utøver de innfødte den langsomme kunsten å drikke te.

For te er ikke noe man slurper i seg i all hast. Teen er den langsomme drikken. Den skal nytes med andakt og respekt.

Neppe noe annet sted i Kina er tedrikke-kunsten så utbredt og utøvd som i den sichuanske provinshovedstaden Chengdu. – Kina har de beste tehusene i verden, og Chengdu har de beste tehusene i Kina, sier et lokalt ordtak.

Mange områder og byer vil nok ha hevd på å være episenteret for den kinesiske tedrikke-kunsten. Den finnes i et utall regionale og lokale varianter.

Hvor vuggen for tekulturen finnes, vet neppe noen. I følge en gammel legende var det en av de førhistoriske legendekeiserne som først fikk smaken på te. Vinden førte tilfeldig noen ferske teblader opp i koppen hans med rykende varmt vann. Keiseren likte den behagelige aromaen som tebladene laget og nippet forsiktig til koppen. Dermed var det gang. Les resten av dette innlegget »