Den kinesiske balansen
Harmoni i "den ydmyke embetsmannens hage" i vakre Suzhou, en klassisk kinesisk kanalby verdenskjent for sine hager. (foto:Arne Storrønningen)
Kinesiske miljøverne mener landets klassiske kultur med vekt på balanse og harmoni kan hjelpe landet i utviklingen mot en mer bærekraftig og økologisk samfunnsutvikling.
– Jeg er imot den vestlige forbrukermentaliteten fordi den i praksis avviser ideen om harmoni og balanse mellom mennesker og natur, fortalte Liao Xiaoyi, grunnleggeren av miljøorganisasjonen Beijing Global Village da jeg første gangen møtte henne i Beijing høsten 2001. Også i mange andre sammenhenger senere har hun understreket at kinesisk filosofi rommer viktige verdier og tenkning som kan gi retning i landets samfunnsutvikling. Hun er ikke alene om å hente fram gammel kinesisk tenkning i debatten om gigantnasjonens vei videre.
Pan Yue visedirektør og talsperson for det statlige kinesiske miljøtilsynet har markert seg som en kraftfull debattant og i mange sammenhenger advart mot økonomisk vekst som ikke tar hensyn til begrensningene i naturressurser og sårbarheten i økosystemene. Ifølge den kinesiske miljøp0litikeren hører harmoni og balanse med blant de viktige kjerneverdiene i klassisk kinesisk kultur. “Kinesisk filosofi har hjulpet vår kultur til å overleve i flere tusen år. Det kan bli et kraftig våpen for å forebygge en miljøkrise og å bygge et harmonisk samfunn”, hevder han. Yue har blant annet tatt i bruk begrepet “ecological sivilization”, og mener videre sivilisasjonsutvikling må bygge på økologiske verdier.
Se også bloggen til religionsforskerne Mary Evelyn Tucker ved Yale universitetet og James Miller assisterende professor ved Queens-univesitetet, Ontario, Kanada. De to har engasjert seg spesielt i temaet religion og økologi og har blant annet stiftet “Forum on religion an ecology”.
http://www.sustainablechina.info/a-meeting-with-pan-yue
Nestoren innenfor kinesisk miljøpolitikk Qu Geping knytter også miljøargumentene sine til opprinnelige kinesiske verdier.
– I øynene til den kinesiske nasjonens forfedre er «skogene vårt hår, elvene vårt blod, fjellene våre hoder, og jorden vårt hjerte og bryst», fortalte den kinesiske miljøveteranen i et foredrag på en stor internasjonal kongress i juni 2001. Qu Geping, regnes av mange som den kinesiske miljøbevegelsens far og deltok allerede i 1972 på verdens første miljøkonferanse i Stockholm.
– Den industrielle sivilisasjonen har gjort oss fremmede for naturen, for andre mennesker og for oss selv. De gamle kinesiske tenkerne, som Lao Tzu, en klassisk kinesisk filosof med omdømme på linje med Konfutse, foreskrev en enkel resept for en god samfunnsutvikling: La naturen veilede mennesket – Shi Fa Ziran.
Det betyr ikke at vi skal være slaver av naturen som våre forfedre i gammel tid, eller forsøke å være naturens herrer og mestere som grunnleggerne av den moderne industrielle kulturen. Vi skal ha kunnskap om naturen, kjenne dens hemmeligheter, rytme og lover, men vi skal være dens venner og allierte, mente Qu Geping.
– Dersom jordkloden fortsatt skal kunne forsyne dagens fem milliarder mennesker og morgendagens kanskje ni milliarder i det neste århundre, må vi finne et nytt balansepunkt mellom våre krav og jordens egen bærekraf, hevdet den kinesiske veteranen.
