ASTORS BLOGG

Sommerfuglene går tilbake over hele verden. Bekymrer det oss? Mer enn tusen arter trues av mangel på barskogvern i vårt eget land.

Etter 1960 har det gått nedover med artsmangfoldet i Norge, skrev Framtiden i våre henders talsmann Steinar Lem (1951-2009) i sin bok ”Det lille livet” fra 2005, om artsmangfold og kampen mot utryddelse av små og store arter.Mange av de store pattedyrene som er truet kjenner vi kanskje. Men hva med alle de ukjente, små og unnselige delene av den biologiske veven. Les resten av dette innlegget »

Sommerfuglene går tilbake over hele verden. Bekymrer det oss? Mer enn tusen arter trues av mangel på barskogvern i vårt eget land.

Etter 1960 har det gått nedover med artsmangfoldet i Norge, skriver Framtiden i våre henders talsmann Steinar Lem i sin bok ”Det lille livet” (2007), om artsmangfold og kampen mot utryddelse av små og store arter.

Mange av de store pattedyrene som er truet kjenner vi kanskje. Men hva med alle de ukjente, små og unnselige delene av den biologiske veven. Les resten av dette innlegget »

Byste av Rachel Carson, fotografert på Rachel Carson-senteret i Springdale, PA, USA.

De fleste kjenner Rachel Carson og boka, ”Den tause våren”, men da hun publiserte kampskriftet som rystet 60-tallets USA, var hun allerede en prisbelønnet og landskjent forfatter og naturskribent. Carsons øvrige, og i dag nesten ukjente skrivekunst, er vel verdt et bekjentskap, for ikke å si vennskap.

Tatt i betraktning den enorme betydningen Rachel Carson har hatt for den moderne miljøbevegelsen er hun lite kjent, tror Fiona Fisher ved Carson-senteret i Springdale utenfor Pittsburgh. Den britiske Carson-eksperten flyttet til USA for mer enn tjue år siden, og har jobbet med Carson-inspirert miljøarbeid mesteparten av sitt yrkesaktive liv. Jeg møtte Fisher under researchbesøk ved Carson-senteret i Springdale i mai 2007, rett før hundreårsmarkeringen for den amerikanske miljøpionerens fødsel. Les resten av dette innlegget »

Kloden oppfører seg som en levende organisme og må forståes som en helhet, hevdet James Lovelock i sin teori om Gaia, den levende planeten.(foto: Arne Storrønningen)

For mange innen miljøbevegelsen er 87-årige James Lovelock en levende legende.

Bøkene hans og teorien om Gaia- den levende kloden – hører med blant klassikerne innenfor den økologiske litteraturen. Men Lovelocks nylige omfavnelse av kjernekraft har falt mange i den grønne bevegelsen tungt for brystet.

Hans siste bok utgitt for to år siden ”Gaias hevn” er vel verdt en gjennomgang for dem som ønsker et dypøkologisk perspektiv på klimadebatten. Den aldrende britiske forskeren har fortsatt evnen til å innta overraskende og uvanlige standpunkter. Les resten av dette innlegget »

Da den moderne miljøbevegelsen tok form tidlig på 60-tallet, var det kampen for dyreliv og biologisk mangfold som var blant de aller viktigste drivkreftene. Nesten 45 år seinere er artsmangfoldet truet i en grad som ville ha rystet de første miljøpionerne.

Mange mener at det var den amerikanske biologen og forfatteren Rachel Carson og hennes bok ”den tauses våren” fra 1962, som for alvor mobiliserte de første moderne miljøvernerne i USA. Det var særlig virkningen av inskektmiddelet DDT på fugleliv og fisk som opprørte og bekymret mange.

Men virkningen av DDT på 60-tallet framstår som besjeden målt mot dagens trussel mot det store artsmangfoldet .I et tempo som savner sidestykke i historisk tid blir arter borte for godt. Årsakene er flere, men hovedmengden av det voldsomme artstapet i vår tid skyldes menneskelige aktiviteter. I følge Verdens Dyrevern-union er opp mot en tredjedel av artene truet av utryddelse. Les resten av dette innlegget »

Den vakre Sibirstjerna som trolig har overlevd fra før siste istid var på vei til å forsvinne helt fra norsk jord. Takket være Jorunn Sakrisvoll ved Aursunden på Rørosvidda er den unike arten sikret. (foto:Arne Storrønningen)

Miljøvernminister Erik Solheims postkortaksjon hvor ordførere over hele landet ble oppfordret til å verne en utrydningstruet art med spesiell tilknytning til sin kommune er fantasifull og effektiv offentlig kommunikasjon. Men er det er neppe tilstrekkelig som politisk tiltak for å verne det sterkt økende antallet av norske arter som befinner seg på utryddelsens rand.

Miljøvernministeren og medarbeiderne hans fortjener ros for et kreativt grep som har bidratt til å rette søkelyset mot kommunenes ansvar for vern av arter. Men det er samtidig nødvendig å peke på at det ikke kan stoppe der. Det trengs forpliktende reguleringer og et solid lovverk dersom vi skal makte å berge det norske artsmangfoldet. Les resten av dette innlegget »