ASTORS BLOGG

Hovedinngangen til det finske kjernekraftverket Loviisa, ca 100 kilometer øst for Helsinki. (foto:Arne Storrønningen)

Kjernekraftens gjenoppliving er et interessant og spennende avsnitt i historien om vår tids energiutvikling. Les fortellingen om den sivile atomkraftens forunderlige gjenoppvåkning i det tjueførste århundre.

 

På 50 og 60-tallet ble kjernekraft betraktet som framtidens energiform. Den var assosiert med framskritt og positiv teknisk utvikling. På syttitallet snudde vinden. I mange land i den vestlige verden oppsto det folkelige protestbevegeler og på tampen av tiåret, i 1979 inntraff en alvorlig ulykke i en av reaktorene ved kjernekraftverket Three Mile Island i Harrisburg, Pensylvania, USA. Ulykken ga ingen lekkasje av radioaktivt materiale til omgivelsene utenfor kraftverket, men satte en støkk i millioner av mennesker verden over.

12 dager før den dramatiske hendelsen utenfor Pittsburgh hadde thrilleren ”The China Syndrome” premiere i USA. Filmen skildret en nedsmeltingskatastrofe ved et tenkt kjernekraftverk. Katastrofen ved Three Mile Island knapt to uker seinere ga filmen et nærmest profetisk tilsnitt og gjorde den til en gedigen publikumsukssess og ga den en påvirkningskraft filmskaperne knapt hadde fantasi til å drømme om. Les resten av dette innlegget »

Finland bygger verdens største atomreaktor. – Den finske miljøbevegelsen med Greenpeace i spissen hevder anleggvirksomheten er preget av graverende brudd på sikkerhetsbestemmelsene og dårlig sikkerhetskultur.

Finske miljøaktivister krever nå stans i den ekspansive finske kjernekraftpolitikken. – Finland lar en historisk sjanse til å utvikle ren energi løpe fra seg, sier Harri Matti, kampanjekoordinator ved kontoret til Greenpeace i Helsinki. Kjernekraft er en gammeldags form for energi som dessverre har fått en renessanse i mange land, mener den finske kjernekraftmotstanderen. Les resten av dette innlegget »

Høvding Jim Bouchier fra lokalsamfunnet Fort McKay nord for oljeboombyen Fort McMurray i det nordlige Alberta i Kanada har valgt å samarbeide med oljeindustrien- og samtidig være en aktiv vakthund i området. (foto:Arne Storrønningen)

Årets første myke snøfall har lagt en forsonende dekke over det golde månelandskapet nord i Albertas store skoger.

Ingen – selv ikke de mest ivrige tungolje-entusiastene i den canadiske oljehovedstaden Calgary – benekter at oljeproduksjonen setter groteske spor i skoglandskapet. Les resten av dette innlegget »

Fyller du diesel på en av Statoils norske bensinstasjsoner kommer noen av råvarene kanskje fra Litauens gyllengule rapsåkre. Dieselblandingen B5 består av 95 prosent fossil olje og resten biodiesel laget av raps. Grønn olje kan bli en ny eksportvare for det baltiske landet og ny inntektskilde for landets bønder.

For mindre enn tjue år siden var de kollektivbønder i det sovjetiske landbruket. I dag dyrker de raps for StatoilHydro og andre oljeselskaper tilhører den raskt voksende gruppen av klodens nye dieselbønder.

Jeg har spurt StatoilHydro om å få møte bøndene som leverer råvarer til selskapets nye biodieselfabrikk ved kystbyen Klaipeda i Litauen. For omkring halvannet år siden ble den norske petroleumsgiganten medeier i et baltisk selskap som skal forsyne det nordeuropeiske markedet med grønn olje. Det litauiske selskapet som har majoritetseierskapet i biodieselfabrikken heter Linas Agro og har mer enn tusen lokale bønder og landbruksselskaper i ryggen.

Det tette samarbeidet mellom landbruksselskapet i Litauen og den norske oljekjempen er en liten bit av en stor historie: I USA, Europa og i viktige land i Asia og Sør-Amerika omstiller bønder seg fra matproduksjon til drivstoffproduksjon. De nye dieselbøndene har ikke bare jord på hendene. De har olje på nevene også. Glinsende og lønnsom bio-olje. Les resten av dette innlegget »

I løpet av neste år må Lituaen innfri sitt løfte til EU og  finne en løsning på sin historiske avhengighet av kjernekraft produsert med omstridt sovjetisk teknologi. Det er lettere sagt enn gjort.

Det var da politikerne i Litauen forhandlet om medlemskap i EU at politikerne i Brussel fant ut at de ville benytte anledningen til å presse den tidligere sovjetrepublikken til å kvitte seg med sitt gamle og kontroversielle kjernekraftverk Ignalina innen 2009. Kraftverket nesten 80 prosent av landets energiproduksjon og det finnes ingen enkle løsninger i sikte.  Litauen regnes i dag blant de mest kjernekraftavhengige nasjonene i verden.

Paradoksalt kan nye klimahensyn og frykten for avhengighet av russisk gass forlenge levetiden til det som regnes blant verdens farligste kjernekraftverk. Les resten av dette innlegget »

Kloden oppfører seg som en levende organisme og må forståes som en helhet, hevdet James Lovelock i sin teori om Gaia, den levende planeten.(foto: Arne Storrønningen)

For mange innen miljøbevegelsen er 87-årige James Lovelock en levende legende.

Bøkene hans og teorien om Gaia- den levende kloden – hører med blant klassikerne innenfor den økologiske litteraturen. Men Lovelocks nylige omfavnelse av kjernekraft har falt mange i den grønne bevegelsen tungt for brystet.

Hans siste bok utgitt for to år siden ”Gaias hevn” er vel verdt en gjennomgang for dem som ønsker et dypøkologisk perspektiv på klimadebatten. Den aldrende britiske forskeren har fortsatt evnen til å innta overraskende og uvanlige standpunkter. Les resten av dette innlegget »

Kan kjernekraft redde oss fra klimakrisen? Flere og flere regjeringer og tunge innflytelsesrike politiske organisasjoner mener det. Selv om kjernekraft er et tabubelagt i norsk politikk, er holdningene annerledes i mange andre land. Nærmes er Sverige og Finland. Atom-renessansen er i full gang,hevder industrien selv. Over tjue land planlegger eller har startet bygging av nye reaktorer. I Europa og USA er kjernekraftmotstanden fra 80-tallet i ferd med å svekkes betydelig. I mange fattige land skapte aldri Harrisburg og Tsjernobyl-ulykkene den samme reaksjonen som i vestlige land.

Den internasjonale miljøbevegelsen er ikke fullt så begeistret for kjernekraftens oppvåkning. Fortsatt er den grønne støtten til kjernekraftindustrien marginal og klimargumentasjonen til industrien gir lite inntrykk. Les resten av dette innlegget »