Langs Zanzibars kritthvite strender dyrker fattige kvinner tare under slavelignende forhold.

De  forsyner verdensmarkedet for tilsetningsstoffer med verdifull råvare – den stadig mer etterspurte tropiske taren.

I en omfattende reportasje i Folkevett nr. 4.09 tar Norwatch-redaktør Pia Gaarder oss med inn i den ukjente historien bak en nyttig, men usynlig ingrediens i vår hverdag. Taren fra den gamle slaveøya utenfor Tanzanias kyst ender opp som e-stoffer – eller tilsetningsstoffer i hundrevis av produkter i supermarkeder verden over.

Tørket tare er blitt en eksportartikkel for Zanzibar. Årsproduksjonen ligger på mellom åtte og ni tusen tonn. Tareeksport er blitt en av øyas viktigste kilder til utenlandsk valuta, rett etter turisme og eksport av kryddernellik.

Dette kunne derfor ha vært en lykkelig historie om nye inntektsmuligheter for fattige kvinner i et fattig afrikansk land. Slik er det dessverre ikke.

Det er en besk historie om rå, målrettet og systematisk utnyttelse av fattige kvinner som kommer til syne. Sentralt i denne beretningen om Zanzibars tareslaver står blant annet to norske direktører , et amerikansk selskap og en håndbok i kunsten å skape en slavelignende avhengighetskultur for fattige arbeidere på bunnen av en lang og ukjent leverandørkjede.

Varer med tarebaserte bindemidler finnes overalt i den moderne hverdagen. Tare inngår i et stort produktspekter som tannavstøpninger, tekstilindustriens oppstiving av klær og tøy, i produkter som tannkrem, sjokolademelk, puddinger, vaniljekrem, lettprodukter generelt, gummisukkertøy, medisinkapsler, hudkremer, sjampo, kosmetikk og kattemat. Listen kunne gjøres mye lenger.

Selskapene og de lokale oppkjøperne sitter i praksis med bukta og begge endene i et marked dominert av en råvare som ikke har annen kommersiell anvendelse – og et fåtall selskap med nesten monopollignende betingelser. Det etiske ansvaret pulveriseres i et globalt marked med mange underleverandører, og fattige råstoffarbeidere i sør kommer dårligst ut. Inntil inntekstfordelingen foregår på en mer rettferdig måte og fattige råvareproduserende land oppnår en sterkt forbedret posisjon i global handel, vil virkemidler som levelønn, fairtrade og selskapsansvarlighet være viktig.

De internasjonale produsentene av tilsetningsstoffer har avgjort et stort ansvar for situasjonen til zanzibarkvinnene. Så langt opptrer de som etikk-kyllinger og løper fra forpliktelsene sine så fort de bare kan.

(artikkelen opprinnelig publisert som leder i Folkevett 4.09.

Les Norwatch-redaktør Pia Gaarder reportasje fra Zanzibar her http://www.folkevett.no/tema/bedrifters-samfunnsansvar/tareslavene/

Produksjon av biodrivstoff legger beslag på store mengder matjord og matplanter og tvinger millioner av mennesker i utviklingsland inn i sult og fattigdom, mener den amerikanske økonomi-professoren, Benjamin Senauer ved universitetet i Minnesota.

I perioden 2002 til 2008 steg verdens matpriser med 220 prosent. Den viktigste enkeltårsaken er den sterke veksten i bruk av biodrivstoff, med hovedtyngde i det amerikanske markedet.

Den grønne oljen har skapt 30 millioner flere fattige, nesten 2,5 millioner underernærte barn og 475.000 barnedødsfall som følge av sult og matmangel, mener den amerikanske professoren.

Domsprofeten Mike i Redwood i det nordlige California, lot seg villig fotografere og forfalte gjerne om sine apokalyptiske visjoner om den amerikanske vestkysten.

Han dukket opp i en ensomt veikryss på vei igjennom Californias mektige skoger av tårnhøye rødfuruer.

Med den ene hånden løftet han en plakat med en dirrende advarsel om dommen som brått kan ramme den amerikanske vestkysten. Mer diskret og langt mindre påtrengende hadde han plassert en annen plakat med teksten: ”Prophet with need, please help”.

Profeten Mike viste seg å være en velartikulert og behagelig budbærer.

Han snakket med sonor, dempet stemme og framførte sitt domsbudskap med vennlighet og forbausende mildhet. Selv bor profeten i en campingvogn noen kilometer lenger nord og tilhører den lokale pinsemenigheten i området. Men rik av sin profetgjerning blir han ikke. Plakaten med bønn om økonomisk hjelp er en del av hans måte å holde den verste økonomiske nøden unna dørterskelen på.

Profeten Mike er dessverre i selskap med mange andre amerikanere.
USA har mer enn 37 millioner fattige. Det representer en mellomstor europeisk nasjon i antall og utgjør omkring 12 prosent av den amerikanske befolkningen. Mer enn 45 millioner innbyggere er uten helseforsikring. Tallet over fattige arbeidstakere, working poor, har økt jevnt de siste årene. Flere og flere middelklasseamerikanere i fulltidsarbeid har problemer med å dekke kostander til grunnleggende livsopphold som helsetjenester, en verdig bosituasjon og feriereiser. Finanskrisen med arbeidsledighet og kapitaltørke vil gjøre situasjonen akutt verre.

Den påtroppende presidenten har lovet å intensivere krigen i Afganistan i kampen mot Taliban og Al Quida. Men den viktigste krigen må han utkjempe på hjemlig jord – kampen mot den amerikanske fattigdommen og i ytterste konsekvens – den amerikanske middelklassens sammenbrudd.

Profeten Mike kan neppe legge fra seg tiggerplakaten sin med det første.