John de Graaf (bildet) har fått tilbakemeldinger fra hele verden etter sin bestselger om den moderne konsumerismen.

Vi er angrepet av en smittsom og skadelig forbruksepedemi og trenger behandling mot viruset hevder den amerikanske forfatteren og tv-produsenten John de Graaf.

Han har skrevet bestselgeren Affluenza: The All-Consuming Epidemic og produsert en tv-serie med samme navn. Mange spør seg nå om den internasjonale finanskrisen vil være en ufrivillig hestekur mot den globale affluenza-epedemien.

Jeg møtte John De Graaf i Seattle i forbindelse med en research-reise i 2006 om den amerikanske alternativbevegelsen.

Tv-produsenten er knyttet til tv-nettverket PBS, Public Broadcasting Systems, en non-profit virksomhet kjent for sine kvalitetsproduksjoner om viktige samfunnspørsmål.

Det amerikanske overforbruket er et tema som John de Graaf har interessert seg for lenge. På en flytur til den amerikanske hovedstaden på midten av 90-tallet plukket de Graaf opp en avis. I en artikkel så han tilfeldigvis ordet affluenza. Han hadde letet etter en rød tråd og et samlende begrep til en kommende tv-produksjon. Affluenza var ordet han trengte. Han så for seg et kulturelt virus som gradvis hadde fått trenge inn i samfunnet – og som bredte seg med betydelig kraft.

I det affluenza-smittede samfunn vil mange etter hvert tro at veien til lykke og personlig glede ligger i det å anskaffe og bruke ting. Men som hos en rusavhengig er tilfredstillelsen kortvarig. Det kreves stadig nye kjøp og mer forbruk for at den falske følelsen av glede skal opprettholdes, hevder de Graaf. Affluenza-viruset er svært kraftig og skadelig, hevder amerikaneren. I et intervju, som den danske forfatteren Gitte Jørgensen gjorde med ham, uttalte han at affluenza -viruset «truer vores pengepung, vores venskaber, vores fællesskaper og vores miljø. Og fordi USA er den økonomiske modell for det meste av verden, er dette virus på fri fod på et hvert kontinent. Vi bliver nødt til at gøre en indsats for at kontrollere og begrænse smittefaren».

Påstanden om at overforbruk ligner på en sykdom fikk støtte fra flere hold da den ble lansert i forbindelse med programmet og boka. Den amerikanske legen Richard Swenson som også er forfattere og forbrukskritisk samfunnsdebattant er overbevist om at overforbruk er en sykdom. Han mener den utvikler en tilstand han kaller «posession overload», en form for mental overbelastning hvor den store mengden av ofte unødvendige eiendeler og gjenstander driver fram akutt stress og følelse av utilfredshet.

Responsen på programmet og bruken av metaforen om viruset som hadde angrepet det amerikanske samfunnet og kulturen – var enorm. Programmet som ble sendt første gangen i 1997 har blitt sett av mer enn 10 millioner amerikanere og i tillegg har det blitt distribuert som undervisningsmateriell til et stort antall skoler, menigheter og organisasjoner.

- Til tross for at vi henvendte oss til en amerikansk målgruppe, fikk vi brev og henvendelser fra folk i mange andre land. Det var tydelig at vi traff en nerve og at folk kjente seg igjen i framstillingen vår om det gigantiske overforbruket, fortalte John de Graaf . Det var også tydelig at mange ønsket et enklere liv, forteller han videre. Mange ga uttrykk for at følte seg fanget i en forbruksfelle og at de er bekymret for sine barn og for miljø. – Det interessante er også at de tusenvis av mennesker som henvendte seg til oss – representerte høyst ulike aldersgrupper, politiske tilknytninger og lag av samfunnet.

Det amerikanske forbruket har kanskje nådd et historisk klimaks. Klima-utfordringene kan kanskje tvinge oss – og hjelpe oss mot fornuft, mener de Graaf.

- Ingen generasjon på kloden før oss har lagt beslag på så store ressurser som den nålevende amerikanske befolkningen. Selv ikke i det romerske imperiets velmaktsdager finner man et lignende forbruksnivå og bruk av ressurser, mener tv-produsenten.

Videre kaster en amerikansk gjennomsnittsforbruker avfall nok til at det kan rekke rundt jordkloden 6 ganger eller halvveis til månen.

Det er tankevekkende at mens det amerikanske forbruket har doblet seg siden femtitallet har grad av opplevd lykke i befolkningen stått stille.

-Rikdommen og overforbruket har ikke gjort oss lykkeligere. Mytene om sammenhengen mellom materiell vekst – økt privat forbruk og lykke er seiglivet, tror de Graaf. Undersøkelser som er gjort blant mennesker i USA som frivillig har redusert forbruket sitt viser at 86 prosent har blitt mer lykkelige av å klare seg med mindre. Bare ni prosent mener de har fått en dårligere hverdag.

- Det viser at vi har mye å hente i å legge om levevanene våre i retning en enklere livsstil med mindre forbruk, mener den amerikanske forfatteren og tv-produsenten.

John De Graaf har blant annet tatt inititativet til organisasjonen “take-back-your-time. De har lansert en dag med samme navn og arbeider systematisk for å bedre balansen mellom fritid og arbeid i det amerikanske samfunnet.. Mer informasjon på nettstedet http://www.timeday.org/

( På bildet over, kvinnelige renholdsarbeidere vasker fortauet utenfor et gigantisk handlesenter i Guangzhou i det sørlige Kina. (foto: Arne Storrønningen, november 2005)

Den tredje verdens nye vekstøkonomier har blitt shoppingindustriens gullkantede satsingsområder. Bare en langvarig finanskrise kan dempe investeringsboomen i nye megahandlesenter i sør.

Sterkest er veksten i Asia med Kina i front. Nye gigantiske shoppingsenter bygges i et tempo som kan ta pusten fra de fleste.

I vestlige land sliter shoppingindustrien i et overmettet marked. Men ingen steder på kloden fosser forbrukerkulturen fram slik som i Asia. Kontinentet huser 8 av de 10 største nye shoppingsentrene som er bygd siden 2004.

Gigantsentrene i Kina, Filippinene og Malaysia er ofte 2 til 3 ganger så store som de største amerikanske sentrene. Kina er verdens tredje største forbrukermarked etter USA og Japan og kan bli den ledende forbrukersupermakten før århundret er omme.

Men også i andre utviklingsland med økonomisk vekst er vestlig forbrukerkultur i ferd med å slå rot. – Investorer i varehandelbransjen som gikk glipp av muligheten til å være tidlig ute i det kinesiske markedet, har nå sjansen til å gjøre det godt igjen i India, er konklusjonen i konsulentfirmaet A.T. Kerneys 2005 globale

Retail Developement Index. India topper listen over land som Kerneys eksperter mener har størst nytt potensial. I 1996 hadde landet 35 millioner familier som hørte til forbrukerklassen. I 2006 var antallet forbrukerfamilier økt til 80 millioner og i 2010 vil trolig mer enn 150 millioner indiske husholdninger ha tatt skrittet inn klassen av verdens nye shoppere. Til nå har utenlandske investorer vært varsomme med å bruke penger i latinamerikanske land. Frykten for ustabilitet har holdt dem borte, men til gjengjeld har innenlandske kjeder vokst seg sterke. Ved siden av Brasil, framstår Mexico som et forlokkende marked for handlesenterinvestorene.

Med rundt 107 millioner innbyggere er Mexico verdens 11. mest befolkningsrike nasjon. Goldman Sachs, et anerkjent research-firma mener at Mexico kan bli verdens femte største økonomi innen 2040. I Afrika leder Sør-Afrika an i forbruksveksten. I vår del av verden er det mange av de tidligere østblokk-landene som tiltrekker seg investorenes interesse. I lille Norge står også en rekke nye handlesenter på tegneblokka.

Det er grunn til å slå alarm, mener det amerikanske Worldwatch Institute. Av verdens 1.7 milliarder forbrukere, bor over halvparten i den tredje verden. Det er i de fattige landene at den største forbruksveksten vil finne sted i framtida, hevder instituttet. En slik utvikling vil ta knekken på klodens ressurser. En forbruksutvikling i de fattige land etter vestlig modell er en økologisk katastrofe, hevder World Watch. Samtidig er utvikling helt nødvendig i disse landene. Men dersom det ikke skjer bærekraftig vil det gjøre vondt til verre, ifølge amerikanerne.

Statistikk som det internasjonale rådet for handlesentre la fram i forbindelse med sitt 50 års jubileum nå i år etterlater liten tvil om at shoppingindustrien fortsatt seiler i sterk medvind og at den vestlig/ amerikanske shoppingkulturen sprer seg globalt. Bare i løpet av perioden fra 1995 til 2006 doblet organisasjonen antall medlemsbedrifter fra 30.000 til 65.000, spredt i 92 land. Den sterkeste veksten fant sted i ikke-vestlige land.