Archive for the ‘Klima’ Category
Tallet som kan redde kloden fra klimakollaps
Klimaforhandlingene i København vil handle om finansiering, om økonomi og om tall, men det aller viktigste tallet er 350.
En internasjonal, juridisk forpliktende klimaavtale som i beste fall kan omfatte 193 land kan kanskje se dagens lys i København når toppmøtet avsluttes 18. desember. Men mulighetene for at tusenvis av delegater og NGO –representanter kan reise fra den danske hovedstaden med en avtale vel i havn, synes dessverre mer å avta enn å øke.
På den annen side omfattes konferansen med en oppmerksomhet og interesse som er hinsides det vertslandet hadde forestilt seg. For eksempel har mer enn 5000 mediefolk meldt sin interesse. Det betyr at den fysiske kapasiteten til Bella senteret er sprengt og videre akkreditering ikke er lenger er mulig.
De store utslipplandene som USA, Kina og India stiller med sine statsledere. Konferansen får dermed en helt annen legitimitet og tyngde enn den langt mer spinkle forgjengeren – Kyotoavtalen – som utløper i 2012. De fattige landene har i motsetning til tidligere varslet vilje til reduksjoner i utslippveksten – men foreløpig med uklar tallfesting. Les resten av dette innlegget »
År null
Det er klart for Cop15, av mange betegnet som den viktigste av de internasjonale klimakonferansene så langt.
I løpet flere år har det bygd seg opp en enorm forventning til konferansen i København. Men er statsledere og byråkrater fra 189 land i stand til å ”levere varen”?
Målet er en forpliktende avtale som skal erstatte Koytoavtalen når den utløper i 2012. I skrivende stund peker dessverre mye i retning av at klimatoppmøtet i København ikke vil munne ut i en endelig avtale. Les resten av dette innlegget »
Moder-elvenes død
De ti store asiatiske moderelvene er truet av global oppvarming og isbresmelting i Himalaya.
Himalaya-massivets femtentusen isbreer utgjør klodens tredje største ismasse. De enorme ismengdene dekker et område på mer en trettitretusen kvadratkilometer og kalles ofte for Asias vanntårn.
De siste årene har isbreforskerne blitt stadig mer bekymret. For Himalayas isbreer krymper. “Fortsetter smeltingen i samme grad som i dag og fortsetter temperaturen å øke i samme grad som idag, er sannsynligheten meget stor for at de vil forsvinne innen 2035” advarer FNs klimapanel i sin siste store rapport om menneskeskapt global oppvarming. Les resten av dette innlegget »
Kjernekraftens forunderlige gjenfødelse
Hovedinngangen til det finske kjernekraftverket Loviisa, ca 100 kilometer øst for Helsinki. (foto:Arne Storrønningen)
Kjernekraftens gjenoppliving er et interessant og spennende avsnitt i historien om vår tids energiutvikling. Les fortellingen om den sivile atomkraftens forunderlige gjenoppvåkning i det tjueførste århundre.
På 50 og 60-tallet ble kjernekraft betraktet som framtidens energiform. Den var assosiert med framskritt og positiv teknisk utvikling. På syttitallet snudde vinden. I mange land i den vestlige verden oppsto det folkelige protestbevegeler og på tampen av tiåret, i 1979 inntraff en alvorlig ulykke i en av reaktorene ved kjernekraftverket Three Mile Island i Harrisburg, Pensylvania, USA. Ulykken ga ingen lekkasje av radioaktivt materiale til omgivelsene utenfor kraftverket, men satte en støkk i millioner av mennesker verden over.
12 dager før den dramatiske hendelsen utenfor Pittsburgh hadde thrilleren ”The China Syndrome” premiere i USA. Filmen skildret en nedsmeltingskatastrofe ved et tenkt kjernekraftverk. Katastrofen ved Three Mile Island knapt to uker seinere ga filmen et nærmest profetisk tilsnitt og gjorde den til en gedigen publikumsukssess og ga den en påvirkningskraft filmskaperne knapt hadde fantasi til å drømme om. Les resten av dette innlegget »
Om hundretusen år er ikke alt glemt
Finland bygger verdens største atomreaktor. – Den finske miljøbevegelsen med Greenpeace i spissen hevder anleggvirksomheten er preget av graverende brudd på sikkerhetsbestemmelsene og dårlig sikkerhetskultur.
Finske miljøaktivister krever nå stans i den ekspansive finske kjernekraftpolitikken. – Finland lar en historisk sjanse til å utvikle ren energi løpe fra seg, sier Harri Matti, kampanjekoordinator ved kontoret til Greenpeace i Helsinki. Kjernekraft er en gammeldags form for energi som dessverre har fått en renessanse i mange land, mener den finske kjernekraftmotstanderen. Les resten av dette innlegget »
Tatt av havet
Det er Maldivene og øyene i den varme delen av Stillehavet nordmenn flest tenker på når de blir bedt om oppgi sitt drømmedestinasjon.
Landskapet om omgivelsene på reisemålene gir nordmenn sterke paradisassosiasjoner, viser reiselivsundersøkelser.
Men paradiset er truet. Maldivene vil enda i noen år være et populært reisemål for turister på jakt etter det perfekte feriemålet. Men gradvis vil det pannekakeflate øysamfunnet blir slukt av av havvannet.
De små øystatene omkring på kloden er sårbare for klimaendringer og det stigende havvannet. Det er her virkningene av den globale oppvarmingen først vil bli synlige. Men hvordan opplever øyboerne selv sin egen situasjon? Les resten av dette innlegget »
Kina kan bli en utviklingsmodell
På bildet en bestefar med barnebarnet sitt på Folkeplassen i Shanghai. (foto:Arne Storrønningen)
Dersom Kina velger en kurs med grønne reformer og en stadig mer bærekraftig samfunnsutvikling kan landet oppnå å bli en internasjonal modell for miljø- og utvikling, tror FN-eksperter.
Det er ingen hemmelighet at selv om Kina gjør store og kontinuerlige miljøframskritt så er problemene som skal løses til gjengjeld enorme.Forurensede elver og drikkevann, sur nedbør, tett smog, elendig luftkvalitet, alarmerende ørkenspredning, knapphet på energi og synkende vannspeil utgjør alt sammen essensen i Kinas tikkende miljøbombe. Les resten av dette innlegget »
De nye dieselbøndene
Fyller du diesel på en av Statoils norske bensinstasjsoner kommer noen av råvarene kanskje fra Litauens gyllengule rapsåkre. Dieselblandingen B5 består av 95 prosent fossil olje og resten biodiesel laget av raps. Grønn olje kan bli en ny eksportvare for det baltiske landet og ny inntektskilde for landets bønder.
For mindre enn tjue år siden var de kollektivbønder i det sovjetiske landbruket. I dag dyrker de raps for StatoilHydro og andre oljeselskaper tilhører den raskt voksende gruppen av klodens nye dieselbønder.
Jeg har spurt StatoilHydro om å få møte bøndene som leverer råvarer til selskapets nye biodieselfabrikk ved kystbyen Klaipeda i Litauen. For omkring halvannet år siden ble den norske petroleumsgiganten medeier i et baltisk selskap som skal forsyne det nordeuropeiske markedet med grønn olje. Det litauiske selskapet som har majoritetseierskapet i biodieselfabrikken heter Linas Agro og har mer enn tusen lokale bønder og landbruksselskaper i ryggen.
Det tette samarbeidet mellom landbruksselskapet i Litauen og den norske oljekjempen er en liten bit av en stor historie: I USA, Europa og i viktige land i Asia og Sør-Amerika omstiller bønder seg fra matproduksjon til drivstoffproduksjon. De nye dieselbøndene har ikke bare jord på hendene. De har olje på nevene også. Glinsende og lønnsom bio-olje. Les resten av dette innlegget »
Tsjernobyels glemte storebror
I løpet av neste år må Lituaen innfri sitt løfte til EU og finne en løsning på sin historiske avhengighet av kjernekraft produsert med omstridt sovjetisk teknologi. Det er lettere sagt enn gjort.
Det var da politikerne i Litauen forhandlet om medlemskap i EU at politikerne i Brussel fant ut at de ville benytte anledningen til å presse den tidligere sovjetrepublikken til å kvitte seg med sitt gamle og kontroversielle kjernekraftverk Ignalina innen 2009. Kraftverket nesten 80 prosent av landets energiproduksjon og det finnes ingen enkle løsninger i sikte. Litauen regnes i dag blant de mest kjernekraftavhengige nasjonene i verden.
Paradoksalt kan nye klimahensyn og frykten for avhengighet av russisk gass forlenge levetiden til det som regnes blant verdens farligste kjernekraftverk. Les resten av dette innlegget »
Fly på skinner
Det tyske høyhastighetstoget ICE på plattformen på Frankfurt hovedjernbanestasjon klar for avgang til Paris. (foto:Arne Storrønningen)
Reis fra Oslo til Trondheim eller Bergen på mindre en 2,5 timer? Det er mulig på et høyhastighetstog med toppfart rundt 300 kilometer i timen. Fly på skinner kaller mange de nye fartstogene som snurt opp ned på gamle forestillinger om togreiser. Men er det mulig i Norge?
I en ny rapport feier tyske og svenske jernbaneeksperter all tvil til side: Alt ligger til rette for realisering av et finmasket høyhastighetsnett i Sør-Norge.
Det vil være økonomisk lønnsomt, trafikkmengden og antall avganger vil være overraskende høy. Høyhastighetstogene vil kunne utkonkurrere store deler av flytrafikken i landsdelen og ha avgjørende betydning for næringsutviklingen i Norge, konkluderer gruppen av tyske og svenske fagfolk som står bak analysen Les resten av dette innlegget »
