Det er Maldivene og øyene i den varme delen av Stillehavet nordmenn flest tenker på når de blir bedt om oppgi sitt drømmedestinasjon.

Landskapet om omgivelsene på reisemålene gir nordmenn sterke paradisassosiasjoner, viser reiselivsundersøkelser.

Men paradiset er truet. Maldivene vil enda i noen år være et populært reisemål for turister på jakt etter det perfekte feriemålet. Men gradvis vil det pannekakeflate øysamfunnet blir slukt av av havvannet.

De små øystatene omkring på kloden er sårbare for klimaendringer og det stigende havvannet. Det er her virkningene av den globale oppvarmingen først vil bli synlige. Men hvordan opplever øyboerne selv sin egen situasjon?

Cook-øyene, øygruppe i Stillehavet som strekker seg over et område på størrelse med Europa., er en annen øystat som kjemper for å få oppmerksomhet rundt det faktum at de innen overskuelig framtid risikerer å forsvinne i bølgene.

Øygruppen som ble en selvstendig stat så sent som i 1965 står i første rekke for å bidra i kampen mot global oppvarming..

Befolkningen og politikerne på Cook-øyene og i mange andre små øystater ser ikke med blide øyne på de store landenes treghet med å sette i verk effektive tiltak mot klimakrisen.

Den juridiske rådgiveren til utenriksdepartementet på Cook -øyene, Myra Moeka, utelukker ikke en serie med rettssaker, dersom ikke USA, Kina, India og EU-landene endrer livsstil og/eller holdning. Kravet om erstatninger vil bli drøftet på det neste regionale møte i Pacific Islands Forum opplyser den juridiske rådgiveren og føyer til at mange små øystater vil gå sammen i en felles front for å styrke posisjonene sine i eventuelle framtidige rettssaker. Kravene kan komme opp i milliarder av kroner og vil bli begrunnet i statenes manglende oppfyllelse av Kyoto-protokollen.

Det ikke bare et område med en unik kultur og natur som vil gå til grunne. Når havvannet feier over de lavtliggende øyene og atollene på kloden er det et varsel om en varmekatastrofe som i neste omgang også vil ramme alle andre.

Den danske frilansjournalisten Henrik Byrn har besøkt Cook-øyene du kan se hans reportasje i Folkevett nr. 2, 2009 ved å følge denne linken.

http://www.folkevett.no/tema/klima/Øystater-vil-stille-klimasynderne-for-retten/

Artikkelen ble opprinnelig trykt som lederartikkel i Folkevett nr. 3.2009.

Tenkt deg at anleggsmaskiner og gruvedrift raserer det aller helligste stedet i kristen tradisjon – Golgata.

Tenkt deg at bakken skjuler viktige og kostbare mineraler og at et stort internasjonalt selskap får konsesjon til å grave og utvinne disse.

Tanken er nærmest absurd, men kan hjelpe oss til å forstå hvordan urfolk med et animistisk verdensbilde opplever det når moderne bedrifter ruller inn i deres hellige skoger og fjell for å hente ut natur-ressursene som området rommer.

På den filippinske øya Mindoro frykter skogurfolket Alanganerne at utvinning av Nikkel på deres enemerker vil ødelegge skogen og frata dem muligheten til å opprettholde en tradisjonell livsform. For dem er naturen besjelet av ånder og må behandles med hellig respekt. Elven er det guden Alulaba som beskytter. Skogen og mangfoldet av vekster og dyr voktes av Kapwambulod. Vanskjøtsel og ødeleggelse av naturen får en dobbelt virkning. Rent fysisk mister de livsgrunnlaget som skogen representerer, samtidig blir den religiøse troen og det hellige stedet krenket på det aller groveste.

Høsten 2007 besøkte Folkevetts journalist Knut Erik Helle Mindoro og det gamle skogurfolket. Representanter for Alanganerne følte seg kraftig overkjørt av det dels norskeide selskapet, Crew Minerals ASA, som har startet prøveboring i skogene på øya. De hører lyden av prøveboringer og frykter det verste. Normennene planlegger prøveboring i 2011.

Mer optimistiske blir ikke Alanganerne om de ser over på nabo-øya Marinduque. Der har det kanadisk-eide selskapet Placer Dome tjent milliard-beløp på gruvevirksomhet og etterlatt seg en omfattende miljø og helsekatastrofe.

Nå står altså Mindoro for tur og befolkningen frykter det verste. Fra før har skogen på øya blitt utsatt for hardhendt avskoging. På femtitallet dekket skogen en million hektar på Mindoro. I dag er det bare 50.000 hektar igjen. Gruvedriften i regi av norsk-eide Crew vil prege en femtedel av den gjenværende skogen. Det er kritisk for det unike mangfoldet av arter i Mindoros skoger. 79 unike dyrearter og 74 plante-arter er avhengig av skogen – mange av dem finnes på den internasjonale rødlisten over truede arter. Til overmål befinner gruveområdet seg i hjertet av et viktig natur-reservar som er under planlegging. Området er utpekt av myndighetene som et ekstremt høyt prioritert område for planter, dyr og fugleliv.

Kanskje ikke så rart at skogguden Kapwambulod og folket hans føler seg truet.

Artikkelen er opprinnelig publisert som leder i Folkevett nr. 4, 2007.

For Knut Erik Helles reportasje i Folkevett se:

http://www.folkevett.no/tema/bedrifters-samfunnsansvar/den-norske-fare/

For videodokumentar om Alanganerne se:

http://www.folkevett.no/multimedia/video/den-norske-fare/

Verden har fått en ny type flykninger. De flykter ikke fra krig, fattigdom eller politiske konflikter, men fra et klima som er i ferd med å slå seg vrangt – eller fra leveområder hvor tilgangen på rent vann, dyrkingsjord og frisk luft til å puste i har blitt så begrenset at det ikke lenger er forenlig med menneskelig bosetting.

I følge Røde Kors er det allerede flere mennesker som flykter på grunn av miljøkatastrofer enn som følge av krigshandlinger og væpnede konflikter. FN anslår at det innen 2010 vil finnes minst 50 millioner miljø- og klimaflyktninger på kloden.

FNs anslag er forsiktig. Under Verdens vannuke (World Water Week) i Stockholm i august 2006 uttrykte mange av forskerne som deltok,dyp bekymring for hvordan en akselrerende vannmangel vil presse fram nye strømmer av flyktninger.

I verste fall kan situasjonen skape masseflukt og sosial uro i områdene som må motta de nye flyktningene. Stadig flere desperate afrikanske flyktninger ankommet Kanariøyene. Antallet flyktninger er nærheten av grensen for hva de kanariske lokalsamfunnene kan absorbere, har lokale kanariske politikere advart.
.
Kinesiske myndigheter er dypt bekymret for situasjonen i eget land. Ifølge opplysninger fra det statlige miljøtilsynet kan interne miljøflyktninger bli et gigantproblem for verdens mest folkerike nasjon. Talsperson og nestleder for det kinesiske miljøtilsynet, Pan Yue, opplyser at myndighetene i landet har beregnet at omkring 185 millioner kinesere bor i områder hvor skadene på vann, luft og jord er så store at folk snart ikke kan bo der lenger. I nye byer og distrikter som er under utvikling er det langt fra plass til alle disse. – Vi kan trolig absorbere rundt 50 millioner – mens over 135 millioner risikerer å havne i en situasjon som innenlandske miljøflyktninger, advarer Kinas miljøtilsyn.

Det kan nevnes flere eksempler. I folkerike land som India og Mexico er vannspeilet i ferd med å synke dramatisk og skape en ny intern flyktningebefolkning.

På kort sikt er det nødvendig å sikre disse menneskene fullverdig status som flyktninger og optimalt gode løsninger. Men det viktigste og helt nødvendige er å gjøre noe med fattigdommen og miljøproblemene som er den bakenforliggende årsaken til den nye
flyktningestrømmen. Som et ledd i dette er det nødvendig å slå sammen en rekke tidligere separate innsatsområder som egentlig hører sammen. Kampen mot fattigdom og kampen for vern av naturressurser, biologisk mangfold, vann og dyrkingsjord må løpe parallelt og knyttes tettere til hverandre i en felles politikkutforming.

Ukjent massegrav: Den skjulte historien om overgrep mot den norske taterbefolkningen er dyster lesning.

En norsk massegrav med navnløse ofre fra lobotomering, tvangssterilisering og medisinske eksperimenter utført på uvitende psykiatriske pasienter- og delvis finansiert av amerikansk etteretning. Er det mulig?

Jeg trodde først leserinnlegget i Klassekampen om massegraven måtte inneholde en og annen overdrivelse. Det stemmer jo ikke med bildet av rettstaten, velferdstaten og de norske humanistiske ideene. En venn av meg som er historiker mente det samme.

En kveld i juni reiste jeg med kamera ut til urnelunden for å finne steinen og den anonyme massegraven.

Lesningen om ”skammens stein” , tvangssterilisering av taterne og og det sosiale og kulturelle folkemordet på taterne hadde opprørt meg og skjerpet interessen for å grave i denne delvis ukjente og nære norske historien.

På vakre og fredfylte Ris urnelund ved Ris kirken står en anonym gravstein. Den er et symbol på et av de mørkeste kapitlene i norsk historie, ifølge Leif Larsen, leder for Romanifolkets Landforening i Norge.

I mai tidligere dette året deltok professor dr. philos og styreleder ved Holocaust-senteret, Knut Aukrust ved en minneseremoni ved massegraven på Ris urnelund.”Behandlingen av taterne dreier seg om umoral i ekstremt format”, uttalte han i talen ved gravsteinen. ” Vi står overfor et folkemord… Akørene var det offentlige, storting og lovverk, llegevitenskap og psykitatri, statskirke og frvillige kristne organisasjoner, alle som ville det så vel”,sa professor Aukrust.

I følge en artikkel i Osloposten fra 2001 oppgir gravferdsetaten at det ligger 49 pasienter fra Gaustad sykehus fra tidsrommet 1965-1989 gravlagt i massegraven. Mange er trolig lobotomiofre og taterjenter. Nesten 25 prosent av de 2500 som ble lobotomert i tidsrommet fra 1941 til 1971 døde som følge av det brutale inngrepet Det går fram av det grundige forskningsarbeidet som psykiater og forsker Joar Tranøy foretok på 90-tallet. Omtrent like mange ble tvangssterilisert. De fleste tatere.

Det er vakkert i Ris urnelund junikvelden jeg besøker stedet. På minnesteinen har noen satt opp med en metallplate med et skriftsted fra profeten Jesaja:” Så gir jeg fred til den som er nær, og fred til den som er langt borte”.

De som ligger i massegraven fortjener å hvile i fred. Men historien om dem og overgrepene mot folket de representerer har krav på fullt flomlys.

Ingen nasjon. Heller ikke den norske, kan leve videre med et uoppgjort folkemord i sin historie.

(opprinnelig publisert i Folkevett nr. 4/2005)