Archive for the ‘miljøvern’ Category
Moder-elvenes død
De ti store asiatiske moderelvene er truet av global oppvarming og isbresmelting i Himalaya.
Himalaya-massivets femtentusen isbreer utgjør klodens tredje største ismasse. De enorme ismengdene dekker et område på mer en trettitretusen kvadratkilometer og kalles ofte for Asias vanntårn.
De siste årene har isbreforskerne blitt stadig mer bekymret. For Himalayas isbreer krymper. “Fortsetter smeltingen i samme grad som i dag og fortsetter temperaturen å øke i samme grad som idag, er sannsynligheten meget stor for at de vil forsvinne innen 2035” advarer FNs klimapanel i sin siste store rapport om menneskeskapt global oppvarming. Les resten av dette innlegget »
Tatt av havet
Det er Maldivene og øyene i den varme delen av Stillehavet nordmenn flest tenker på når de blir bedt om oppgi sitt drømmedestinasjon.
Landskapet om omgivelsene på reisemålene gir nordmenn sterke paradisassosiasjoner, viser reiselivsundersøkelser.
Men paradiset er truet. Maldivene vil enda i noen år være et populært reisemål for turister på jakt etter det perfekte feriemålet. Men gradvis vil det pannekakeflate øysamfunnet blir slukt av av havvannet.
De små øystatene omkring på kloden er sårbare for klimaendringer og det stigende havvannet. Det er her virkningene av den globale oppvarmingen først vil bli synlige. Men hvordan opplever øyboerne selv sin egen situasjon? Les resten av dette innlegget »
Den kinesiske balansen
Harmoni i "den ydmyke embetsmannens hage" i vakre Suzhou, en klassisk kinesisk kanalby verdenskjent for sine hager. (foto:Arne Storrønningen)
Kinesiske miljøverne mener landets klassiske kultur med vekt på balanse og harmoni kan hjelpe landet i utviklingen mot en mer bærekraftig og økologisk samfunnsutvikling.
– Jeg er imot den vestlige forbrukermentaliteten fordi den i praksis avviser ideen om harmoni og balanse mellom mennesker og natur, fortalte Liao Xiaoyi, grunnleggeren av miljøorganisasjonen Beijing Global Village da jeg første gangen møtte henne i Beijing høsten 2001. Også i mange andre sammenhenger senere har hun understreket at kinesisk filosofi rommer viktige verdier og tenkning som kan gi retning i landets samfunnsutvikling. Hun er ikke alene om å hente fram gammel kinesisk tenkning i debatten om gigantnasjonens vei videre. Les resten av dette innlegget »
Business på Lykkefjell
Leif Næss fra det norske morselskapet sammen med den kinesiske direktøren Jiang Qi fastslår at virksomheten ligger godt an i forhold til utslipp i luft. (foto:Arne Storrønningen)
I april 2004 besøkte jeg det norsk-kinesiske stålverket Leshan Machinery Ltd. i Leshan/Sichuan, Lykkefjell på kinesisk.
Det norske oppkjøpet og historien om Stålverket var full av dramatikk. Jeg lot meg friste til å bruke noen av formidlingsknepene fra såpe-operaen. Ikke alle de involverte likte det. Det bør framheves at Scanas stålverk i Leshan etter den turbulente startfasen på mange måter framsto som en mønstervirksomhet.
Her er teksten slik den ble publisert i tidsskriftet Folkevett i 2006: Les resten av dette innlegget »
Og bakom synger oljepumpene
Høvding Jim Bouchier fra lokalsamfunnet Fort McKay nord for oljeboombyen Fort McMurray i det nordlige Alberta i Kanada har valgt å samarbeide med oljeindustrien- og samtidig være en aktiv vakthund i området. (foto:Arne Storrønningen)
Årets første myke snøfall har lagt en forsonende dekke over det golde månelandskapet nord i Albertas store skoger.
Ingen – selv ikke de mest ivrige tungolje-entusiastene i den canadiske oljehovedstaden Calgary – benekter at oljeproduksjonen setter groteske spor i skoglandskapet. Les resten av dette innlegget »
Insektsommer
Sommerfuglene går tilbake over hele verden. Bekymrer det oss? Mer enn tusen arter trues av mangel på barskogvern i vårt eget land.
Etter 1960 har det gått nedover med artsmangfoldet i Norge, skriver Framtiden i våre henders talsmann Steinar Lem i sin bok ”Det lille livet” (2007), om artsmangfold og kampen mot utryddelse av små og store arter.
Mange av de store pattedyrene som er truet kjenner vi kanskje. Men hva med alle de ukjente, små og unnselige delene av den biologiske veven. Les resten av dette innlegget »
Anleggsmaskiner på Golgata
Tenkt deg at anleggsmaskiner og gruvedrift raserer det aller helligste stedet i kristen tradisjon – Golgata.
Tenkt deg at bakken skjuler viktige og kostbare mineraler og at et stort internasjonalt selskap får konsesjon til å grave og utvinne disse.
Tanken er nærmest absurd, men kan hjelpe oss til å forstå hvordan urfolk med et animistisk verdensbilde opplever det når moderne bedrifter ruller inn i deres hellige skoger og fjell for å hente ut natur-ressursene som området rommer. Les resten av dette innlegget »
Grønn Ayatolla
Mangeårig miljøaktivist og EU-parlamentariker Claude Turmes fra det grønne partiet i Luxenburg har fått en samlet europeisk biodiesel-industri på nakken.
”Det er fint at de kaller meg Ayatollah Turmes, det viser at vi kanskje har lykkes i å stoppe nye investeringer i første generasjons biodrivstoff”, uttalte den tidligere lederen for Friends of the Earth, Europe i et tilsvar.
EUs mektige industrikomite vedtok i september 2008 å sette et tak for videre vekst i bruk av førstegenerasjon biodrivstoff i medlemslandene. Claude Turmes som er fast medlem i EUs industrkomite og saksordfører for forslaget som skal begrense førstegenerasjons biodrivstoff i EU har markert seg som en kompromissløs motstander av bruk av matplanter og matjord til produksjon av drivstoff.
Industrikomiteens anbefaling må vedtas av EU-parlamentet før det er bindene.
Tidligere har EU vedtatt at innen 2020 skal tjue prosent av medlemslandenes energibruk komme fra fornybare kilder. Ti prosent av alt drivstoff til transportsektoren skal være biodrivstoff eller annen fornybar energi.
EUs industrikomite anbefaler at hovedmålet om tjue prosent fornybar energi opprettholdes sammen med målet om ti prosent biodrivstoff til transport. Men de ønsker at 40 prosent av biodrivstoffet i transportsektoren skal være annen generasjons biodrivstoff. Det vi si drivstoff som ikke krever matplanter eller legger beslag på matjord.
Den ukjente Rachel Carson
Byste av Rachel Carson, fotografert på Rachel Carson-senteret i Springdale, PA, USA.
De fleste kjenner Rachel Carson og boka, ”Den tause våren”, men da hun publiserte kampskriftet som rystet 60-tallets USA, var hun allerede en prisbelønnet og landskjent forfatter og naturskribent. Carsons øvrige, og i dag nesten ukjente skrivekunst, er vel verdt et bekjentskap, for ikke å si vennskap.
Tatt i betraktning den enorme betydningen Rachel Carson har hatt for den moderne miljøbevegelsen er hun lite kjent, tror Fiona Fisher ved Carson-senteret i Springdale utenfor Pittsburgh. Den britiske Carson-eksperten flyttet til USA for mer enn tjue år siden, og har jobbet med Carson-inspirert miljøarbeid mesteparten av sitt yrkesaktive liv. Jeg møtte Fisher under researchbesøk ved Carson-senteret i Springdale i mai 2007, rett før hundreårsmarkeringen for den amerikanske miljøpionerens fødsel. Les resten av dette innlegget »
