Steinar Lem, mangeårig talsmann for Framtiden i våre hender og en av Norges mest markerte stemmer i den offentlige miljødebatten er borte. Norsk miljøbevegelse har tapt unik stemme med en uvanlig evne til å bli hørt.

Steinar Lem døde 28. april 2009,  57 år gammel. En agressiv kreftsykdom tok livet av mannen som mer enn mange andre har preget den norske miljødebatten de siste tjuefem årene. Jeg hadde gleden – og privilegiet – av å jobbe sammen med Steinar Lem i staben i Folkevett fra 2001 til 2009. Han var en briljant skribent og ordets mester. Bladet, organisasjonen og Norge har tapt en unik stemme med en unik gjennomslagskraft. Jeg tenker med glede tilbake på mange reportasjereiser sammen med Steinar, på alle de lærerike og spennende samtalene og diskusjonene. Hans engasjement og meninger var brennende -alltid ekte. Steinar er dypt savnet. En gigant er borte, men fotefarene er tydelige og vil forbl i landskapet gjennom lange tider. Varme tanker til Steinars familie og nærmeste, til kona Gunn Hild og tvillingjentene Erle og Tina på seks år – som han forgudet og elsket så mye.(foto: Lillian Jonassen)

Norske myndigheter opptrer med janusansikt i spørsmålet om vern av regnskog. På den politiske internasjonale arenaen framstår Norge som en miljøvennlig nasjon som går i spissen for å verne klodens siste grønne og viktige lunger.

Under miljøkonferansen på Bali i desember 2007 presenterte statsminister Jens Stoltenberg nyheten som fikk norske miljøvenner nærmest til å hoppe i taket av glede. I løpet av de neste få årene lovet den regjeringen å bruke 15 milliarder kroner på vern av truet regnskog.

Men langt færre har fått med seg regjeringens mørke sider. Mens norske myndighetspersoner soler seg i glansen fra regnskogsatsingen – investerer Norge gjennom oljefondet milliarder av kroner til internasjonale oljeselskaper som hogger skog i stor skala og kjeppjager urfolk fra områder de har vært knyttet til årtusener. Ifølge Norwatch har oljefondet investert rundt 11 milliarder kroner i fire internasjonale oljeselskap som driver omstridt oljeutvinning i Amazonas.

Dersom Norge skal ha noen som helst troverdighet i spørsmålet om vern av regnskog bør fondet fortest mulig selge seg ut av de aktuelle selskapene. Dersom dagens ordning med uttrekksmekanisme allikevel ikke skulle gi norske myndigheter hjemmel for å trekke seg ut av Amazonasverstinene bør den etiske standarden i regelverket heves, slik at myndighetene raskt kan markere standpunkt og ta konsekvensene av dette.

Norsk deltakelse i ødeleggelse av regnskog i Amazonas er direkte pinlig for norske myndigheter og helt uforenlig med rollen som global regnskogredder.

Kicwha-indianerne er et stolt urfolk med sterk bevissthet om sitt økologiske ansvar og om miljø-ødeleggelsene som foregår omkring dem. «De har pålagt seg selv kvoter for jakt på aper for å opprettholde en levedyktig bestand. Innenfor territoret har de også opprettet områder hvor jakt og fiske er forbudt. Her skal jungelen og artsmangfoldet være uforstyrret», skrev Journalist Knut Erik Helle i en artikkel mitt eget magasin Folkevett, etter at han besøkte indianerstammen tidlig i 2008.

Forbannelsen for urfolket i Amazonas heter olje. Oljeselskapene AGIP og ConocoPhilips har rettigheter til oljekonsesjoner på indianernes områder og har det norske oljefondet som deleiere. Urfolkene ønsker oljeselskapene ut av området sitt. «At oljen her ligger urørt er vår gave til verden», fortalte tidligere stammeleder Franco Viteri. Kanskje noe å tenke på for ministrene Haga og Solheim også?

(teksten er opprinnelig publisert som lederartikkel i Folkevett nr. 2/2008.

Arne Storrønningen

Velkommen til Astors Blog. Astor er i denne sammenheng en forkortelse for Arne Storrønningen. Signaturen har fulgt meg siden mine første frilanstid i avisene Nybrott og Østlands-Posten tidlig på sytti-tallet. Den gjenspeiler med andre ord mer enn tretti års skribentvirksomhet og et litet stykke personlig pressehistorie.

Jeg skal skrive om temaer knyttet til det jeg jobber med, men også andre saker jeg er opptatt av utenfor mitt profesjonelle liv. 

Til sammen har jeg holdt koken i mediefaget i gjennom mer enn trettifem år.  Jeg startet som journalist i dagpressen og mener fortsatt lite kan måle seg med duften av fersk trykksverte og en rykende fersk avis tidlig om morgenen. Å bla igjennom dagens helt ferske avis og lete opp saker med egen signatur var et av høydepunktene etter en lang kveldsvakt på nyhetsdesken. De fleste med bakgrunn i avisjournalistikk vil nikke gjenkjennende.

De siste 14 årene har jeg latt meg lokke av de unike mulighetene til fordypning og spesialisering som gode og profesjonelle fagtidsskrifter byr på.  Fagpressens status er velfortjent på vei opp , men det er underlig at ikke flere redaktører og journalister får øynene opp for de gode mulighetene fagbladene kan tilby dem som liker å jobbe grundig og i dybden.

Personlig foretrekker jeg den engelskspråklige betegnelsen “the specialized press ”-spesialpresse- framfor det norske ordet fagpresse. Fagpresse kan misvisende lede tankene mot blader som tilbyr faglig informasjon med begrenset journalistisk bearbeiding. Uavhengige fagblader, bransjeblader og organisasjonsblader utøver først og fremst journalistikk  innenfor sitt område – de går i dybden og bredden og skiller seg ut fra allround-mediene ved at de tilbyr et spesialisert fokus til et avgrenset og spesialisert publikum.

Jeg liker også begrepet “publikum” bedre enn det oftere brukte “målgruppe”. Publikum gir uttrykk for  levende og individuelle mottakere i et organisk møte med en mer eller mindre kjent avsender. Målgruppe er mer statisk og skaper følelse av en  ikke-interaktiv kommunikasjon. Jo, naturligvis har det verdi og det er nødvendig å bryte opp leserne i relevante enkeltgrupper, men det er også avgjørende i journalistisk kommunikasjon å forstå at i sine beste øyeblikk er møtet mellom blad og leser personlig.

De siste sju årene har jeg arbeidet som redaktør i tidsskriftet Folkevett. Bladet utgis av Framtiden i våre hender og er Norges største spesialblad om miljø, klima og utvikling. Opplaget er i 2008 omrking 23.000  Ta gjerne en titt på bladets nettsted www.folkevett.no

Takk også for at du tok deg tid til å titte innom Astorsblog. Velkommen tilbake! 

arne storrønningen