Det japanske togpasset er et unikt tilbud til turister som ønsker å reise rundt i Japan.

Det finnes både i regionale varianter og en all-japansk utgave som gir tilgang til et bredt utvalg av tog og bussruter. Noen få ferger kan også brukes.

Å kjøpe enkeltbilletter på japanske tog er kostbart. Det skal med andre ord ikke mye reisevirksomhet til før det lønner seg å investere i togpasset.

Det finnes flere jernbaneselskaper som ruller på japanske jernbaneskinner. Men det aller største er Japan Rail-gruppen med 5 regionale, selvstendige selskaper. Jernbanepasset omfatter reiser med alle tog og busser (samt noen ferger) som er merket JR, altså Japan Rail. Det gir ubegrenset tilgang til alle typer tog, inkludert Shinkansen. Unntaket er den aller hurtigste varianten som kalles Nozomi. Men det har ikke stor praktisk betydning. Det nest hurtigste Shinkansen-alternativet holder i massevis.

Det er strenge regler for hvem som kan kjøpe japanske togpass. Du være turist og ikke bosatt eller på midlertidig bosatt i landet. Togpasset må kjøpes før du ankommer Japan. Ditt norske reisebyrå utstyrer deg med en voucher som viser at du har betalt. Dernest trenger du et stempel i det vanlige passet ditt som beviser at du er turist og midlertidig besøkende. Det får du automatisk når du passerer innreisekontrollen. Med kjøpsbeviset fra Norge og ditt ferske ankomststempel i passet går du til en av de mange JapanRail-kontorene og få utstedt selve det fysiske togpasset. Dagen det utstedes og stemples gjelder som første bruksdag.

Togpasset finnes i 3 hovedvarianter, 7,14 og 21-dagers varighet. Du kan velge mellom ordinær eller grønt kort. Ordinær gir tilgang til alle seter og vogner av typen ordinær, altså 2. klasse. Grønt gir i tillegg adgang til første klasse. Det er nokså små forskjeller på andre og første klasse i japanske tog, men det er større seteutvalg på førsteklasse og ikke så trangt om plassen i rushtidene.

På de fleste store flyplassene, blant annet Tokyo og Kansai (Osaka internasjonale flyplass) har JapanRail billettkontor. Det betyr at du kan skaffe deg togpasset direkte etter ankomst og ta det umiddelbart i bruk fra flyplassen og til din første destinasjon på Japansk jord.

Jeg og mitt reisefølge ankom Osaka med Finnair fra Oslo/Helsinki. JR-kontoret lå i andre etasje i terminalbygningen bare noen hundre meters spasertur fra ankomstområdet. Togstasjonen lå bare 2 minutter fra billettkontoret. JR kunne by på en rekke togforbindelser videre, både til Osaka sentrum, til Shinkansen-stasjonen i Osaka (Shin-Osaka) og til de nærliggende byene Kyoto og Kobe.

Billigste variant av togpasset, sju dager og andre klasse koster omtrent 1500 kroner. Vårt pass, 14 dager og førsteklasse kostet ca. 3800 kroner.

Mer informasjon om togpasset på norsk på nettstedet til Japanspesialisten i Oslo som også selger togpass. Se www.japanspesialisten.no og klikk på feltet Japan Railpass på den horisontale menylinjen øverst på siden.

Du finner også grundig informasjon på engelsk på nettstedet til Japan Rail. Se www.japanrail.com og klikk deg videre på feltet railpass på den horisontalt løpende menylinjen øverst på siden.

Dersom det hadde blitt arrangert verdensmesterskap i kollektiv reising ville trolig innbyggerne i den befolkningstette Kansai-regionen i Japan gått av med seieren.

Ingen er mer kollektivt reisende enn japanerne og knapt noen kan måle seg med innbyggerne i befolkningstette Kansai når det gjelder bruk av offentlig transport.

Innbyggerne i regionen på omkring 17 millioner reiser mer med kollektive transportmidler enn hele den samlede amerikanske befolkningen på 300 millioner mennesker. I Tokyo-området med 33 millioner innbyggere utgjør kollektivreisene mer enn 2.5 ganger USAs totale offentlige persontransport. Det forteller det meste om et land og et område hvor kollektive løsninger er dypt forankret i kultur og folkelynne.

Kansai ligger i den sørlige og sentrale delen av Honshu, Japans hovedøy som er bosted for nesten hundre millioner av landets 127 millioner innbyggere. Kansai-regionen består blant annet av millionbyene Osaka, Kobe og den gamle keiserhovedstaden Kyoto, kjent som opphavsted for verdens mest omtalte og omdiskuterte klimaavtale.

Et sofistikert nettverk av tog, buss, bane og fergeforbindelser knyttet dette området sammen i et konglomorat av reisemuligheter. Øverst i transporthierarkiet ruver tog og t-bane, mens buss utfyller den finmaskede veven av lokale og superlokale forbindelser. Den raskeste utgaven av høyhastighetstoget Shinkansen bruker 14 minutter mellom millionbyene Osaka og Kyoto, tilsvarende omtrent strekningen Oslo-Drammen.

I forbindelse med et besøk i Japan oktober 2008 oppholdt meg noen dager i Osaka, inngangsporten til regionen og landets nest største by. Osaka-området har verdens nest mest utbygde t-bane og lokale jernbanesystem etter Tokyo. Mer enn 10 millioner passasjerer benytter daglig de 70 jernbanelinjene som strekker seg som et edderkoppnett på kryss og tvers av området.

Det er ikke bilfritt i Osaka. Men framkommeligheten på veinettet er stort sett er brukbar. Myndighetene i byen har etablert en ordning med bilfrie fredager. Da oppfordres folk til å la bilen stå hjemme og billettprisen på tog, buss og bane er betydelig redusert. Hvordan ville situasjonen vært dersom Osakas befolkning ikke hadde vært storbrukere av offentlig transport? – Det ville knapt vært plass til bilene, medgir en drosjesjåfør som kjører oss til hotellet vårt i bydelen Umeda kjent for shopping og et stort utvalg av restauranter.

Drosjene er alle som en blankpolerte og skinner om kapp i høstsola. Bak rattet sitter stramme og serviceinnstilte sjåfører med tvers-over-sløyfe og hvite bomullshansker. Trafikken glir jevnt og rolig. Japanerne er høflige og hensynsfulle også bak rattet.

Et annet slående trekk er det store antallet syklister. Omkring 14 prosent av lokale transportetapper i japanske byer foregår på sykkel. Danmark kan skilte med 18 prosent sykkelbruk, Nederland hele 27 prosent. Men Frankrike og Storbritannia har lite å skryte av som sykkelnasjoner med henholdsvis 2 og 3 prosent sykkelbruk i nærområdet. Helt på jumboplass kommer USA. Ikke mer enn 0,7 prosent av alle lokale reiser foregår med sykkel.